Direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda stadfester i sitt svarinnlegg 22. februar at vår kritikk er riktig.
Direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda stadfester i sitt svarinnlegg 22. februar at vår kritikk er riktig: det har blitt et mønster i at Utlendingsnemnda avslår ekstreme asylsaker som omhandler små barn med svært alvorlige medisinske lidelser, samtidig som nemnda tilsidesetter både generelle anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger og spesifikke henvendelser fra FN-administrasjonen i Kosovo.

Sjeggestad forklarer avslaget til nemnda med ”innvandringspolitiske hensyn” og at terskelen for opphold er høyere i saker hvor foreldre kommer til Norge ”med det formål” å gi et sykt eller funksjonshemmet barn bedre livsbetingelser. Man behøver dermed ikke å lytte til FN når de kun uttaler seg om helsemessige forhold. Faktum er at helsevesenet i Kosovo ligger nede på grunn av krig og etnisk konflikt. Videre er det et faktum i saken at faren til Gresa hadde blitt presset bort fra arbeidet på grunn av sin etniske opprinnelse, slik at familien måtte overleve på humanitær hjelp. Den diskrimineringen familien ble utsatt for, gjorde det åpenbart enda vanskeligere for familien å ta seg av datteren. Når FN uttaler seg om forsvarligheten av retur av Gresa så må det ses i lys av at Kosovo er satt under FN-administrasjon på grunn av den fastlåste etniske konflikten. Vektleggingen av ”innvandringspolitiske hensyn” blir dermed en avsporing i forhold til sakens faktum.

Terskelen for at Sivilombudsmannen skal gå inn i en sak, er relativt høy, og det er i utgangspunktet ikke opp til Sivilombudsmannen å overprøve nemndas alminnelige skjønnsutøvelse – den står nemnda selv ansvarlig for. Nemnda står også ansvarlig for utviklingen av en praksis som tilsidesetter klare advarsler fra både norsk helsevesen og FN.

Morten Tjessem, generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)