NOAS arrangerte sin årlige fagdag torsdag 24.mai der tema var Utlendingsloven § 38 – opphold på humanitært grunnlag. Selv om «sterke menneskelige hensyn» og «særlig tilknytning til riket» høres ut som følelsesbaserte og lite juridiske termer, er det rettslige grunnlaget for begrepene godt forankret i internasjonale konvensjoner og norsk lov. Likevel ser man at disse hensynene marginaliseres i forvaltningens praksis når de skal vurdere opphold på humanitært grunnlag. – Det er grunn til å spørre hvilken humanitær forankring skal tolkningen av § 38 ha: skal den være et middel for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser på menneskerettighetsområdet– eller skal den fungere som portvokter for innvandringspolitiske hensyn? Dette og andre spørsmål ble tatt opp på fagdagen.

Inviterte foredragsholdere var Arild Humlen, som blant annet leder Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg og Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i Asyl- og Utlendingsrett, og Bjarte Vandvik, tidligere generalsekretær i NOAS og senest også i European Council for Refugees and Exiles (ECRE). Med så mye faglig kompetanse på et brett ble de juridiske så vel som politiske aspekter av «sterke menneskelige hensyn» og «særlig tilknytning til riket» grundig belyst.

Advokat Arild Humlen holdt et spennende og engasjert foredrag om de menneskelige hensyns stilling i norsk retts- og forvaltningspraksis. I følge advokat Humlen har det skjedd en dreining i lovsystematikken som trekker vekk fra den tradisjonelle humanistiske tankegangen. Dette kommer blant annet til uttrykk ved mer tekniske definisjoner og bruken av terskler i den nye Utlendingsloven fra 2010. Og selv om lovverket i seg selv godt nok, har praktiseringen av det gitt seg utslag som åpenbart ikke er i samsvar med intensjonene bak. § 38 skal blant annet komme til anvendelse i myndighetenes vurderinger av enslige mindreårige asylsøkere uten omsorgspersoner i hjemlandet, av svært syke personer eller ofre for menneskehandel. I tillegg skal tilknytningen til riket legges vekt på, særlig når det gjelder barnas tilknytning. Slik sett skal bestemmelsen ivareta noen av de svakeste. Likevel ser man at bare en liten prosentandel får opphold etter § 38.

Høyesterett har tidligere tolket det slik at begrepene «sterke menneskelige hensyn» og «særlig tilknytning til riket» er underlagt forvaltningens frie skjønn. I UDI og UNEs praksis ser man at de menneskelige hensynene marginaliseres når det gjelder opphold på humanitært grunnlag. – Det er på tide med en rettslig prøving av hva særlig tilknytning og sterke menneskelige hensyn innebærer, sa advokat Arild Humlen i sitt foredrag.

Bjarte Vandvik startet sitt innlegg med et talende bilde: for hver asylsøker som kommer til Europa, er det to grensevoktere – 400 000 personer jobber med kontroll Europas yttergrenser. Selv om man i EU har blitt enige om at et felles europeisk asylsystem skal være etablert innen 2012, er det fortsatt store forskjeller mellom medlemslandene både i lovgivning og praksis. – Det er åpenbart lettere å bli enige om tiltak som skal begrense adgangen til Europa, poengterte Vandvik. – Det virker som om politikken preges av at ingen vil fremstå som «greiere» enn de andre landene – og av holdninger som «hvorfor skal akkurat vi ta ansvar når for eksempel Hellas ikke oppfyller sine forpliktelser»? Samtidig har flere land innført pragmatiske løsninger – når man har sett at politikken gir umenneskelige utslag.

Etterpå var det debatt med inviterte politikere. Trond Helleland, som er innvandringspolitisk talsmann i Høyre, sa at terskelen for innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag skal være høy. Men han poengterte at praksis her må være i samsvar med det Stortinget har ment. – Hvis lovverket er godt nok, er det på tide å se på om det er noe feil med praktiseringen av det, sa Helleland.  Også Venstres leder Trine Schei Grande etterlyste en klargjøring av hva som skal ligge i begrepene i § 38 og viste til Venstres forslag om endringer i § 38. Statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth måtte svare for regjeringens unnfallenhet når det gjelder å følge opp forvaltningens tolkning av de lovene Stortinget har vedtatt på området – og intensjonene bak lovene, blant annet når det gjelder barns tilknytning til riket.

– Det er bred enighet om asylpolitikken på Stortinget. Dersom det har skjedd en utgliding i praksis som ikke er i samsvar med lovgivers intensjon, er det grunn til å se nærmere på den praksisen og komme med presiseringer. Vi jobber stadig med disse tingene i Barn på flukt-meldingen, som skal komme før sommeren, sa Pål Lønseth.

Se bilder fra fagdagen på NOAS’ facebook-side her