I forrige uke kastet UDI-direktør Ida Børresen ut en brannfakkel i norsk asyldebatt. Under framleggingen av en rapport om hvorfor asyls ø kere velger å komme til Norge, sa Børresen følgende:

– Det er helt åpenbart at en del av dem som får avslag på asylsøknaden, kommer til Norge fordi de ønsker å arbeide.

Overfor Klassekampen utdypet Børresen at hun mener man må se på om asylsøkere med endelig avslag skal få rett til å «skifte kø» fra asylsøker til arbeidssøker.

– Prinsipielt vanskelig

Utspillet kommer samtidig med at ansvarlig statsråd for asylfeltet justisminister Knut Storberget har varslet at han skal bli «hardere i klypa» og intensivere arbeidet med å returnere asyls ø kere med endelig avslag. At han mener alvor, ble tydelig for alle da 30 menn ble tvangsreturnert til Irak forrige helg. Politiets utlendingsenhet har også fått økte midler, og beskjed om å returnere 4000 asylsøkere neste år.

Selv om Ida Børresen på UDI sine hjemmesider har presisert at hun ikke mener Norge skal ta radikale grep i asylpolitikken alene – løsningene mener hun m å finnes innen en europeisk ramme – så understreker hun at hun med utspillet ville få i gang en debatt om et viktig tema.

Dette blir godt mottatt av organisasjonene som jobber med asylsøkere og flyktninger.

– Det er fint at hun foreslår noen nye løsninger som kan åpne debatten. Dagens asyldebatt er fastlåst, med de så kalte strenge på den ene siden og de mer liberale på den andre, sier leder i Norsk Folkehjelp, Petter Eide.

Han synes utspillet er spennende og konstruktivt, og at en levende debatt kan avføde nye muligheter. Samtidig har han noen prinsipielle innvendinger.

– Jeg mener man skal være forsiktige med å blande sammen det norske arbeidskraftbehovet sammen med Norges plikt til å ta imot asylsøkere. Dersom antallet som får bli i Norge, er avhengig av deres evne til å jobbe, eller Norges behov for arbeidskraft, er det prinsipielt vanskelig, sier Eide.

Han mener situasjonen på ventemottakene i dag er uholdbar. Der bor det mennesker med endelig avslag i opp til elleve å r. Han mener det er et paradoks i hvordan myndighetenes håndterer denne gruppen.

– Myndighetene oppfordrer til frivillig retur, som er mest verdig. Der er jeg helt enig. Men de som får avslag og befinner seg på ventemottak, får lite ressurser til å forberede seg på retur. De brytes bare ned psykisk, sier Eide, som mener ventemottakene på en del områder er verre enn fengsel.

– Vi må få mer positive stimuleringsordninger, gi dem ressurser til å forberede seg på å reise hjem. De kan for eksempel få opplæring som kan hjelpe dem til å finne noe å ta fatt på når de kommer hjem, sier Eide.

Han er svært kritisk til at regjeringen ser ut til å satse mer på tvangsretur.

– De varsler nå økende bruk av tvang, også til tvilsomme områder og tvilsomme tidspunkter.

Arbeidsinnvandring

Sylo Taraku, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) synes det er positivt at vi har fått en debatt om asylsøkere og arbeid. Han mener det første man må gjøre er å åpne for at flere asylsøkere får midlertidig arbeidstillatelse. Det bør også gjelde asylsøkere som venter på å returnere, mener han.

– Ureturnerbare burde få tilbud om arbeidstillatelse fram til norske myndigheter blir i stand til å returnere dem, sier Taraku.

– Man må prøve å finne løsninger som kan være bra for begge parter. Det at folk jobber, kan også styrke frivillig retur. De kan legge seg opp penger, som gjør det enklere å bygge et nytt liv i hjemlandet. Dagens system bryter ned folk, slik at de i enda mindre grad blir i stand til å reise, legger Taraku til.

Men NOAS er skeptiske til forslaget om å åpne for at asylsøkere med endelig avslag kan «skifte kø» til å søke om opphold gjennom arbeid.

– Vi mener det er en mulighet for at det på sikt kan virke undergravende i forhold til asylordningen. Det kan føre til at flere personer uten beskyttelsesbehov søker asyl i Norge. Økonomiske immigranter kan da bruke asyl i mangel av andre kanaler for å søke arbeid. Det er vi veldig skeptiske til, sier Taraku.

NOAS mener en bedre løsning vil være å få flere kanaler for immigrasjon. De mener det er uheldig at det kommer så mange asylsøkere til Europa i dag, som i realiteten ikke har behov for beskyttelse fra forfølgelse, men som kan ha andre gode grunner til å flykte, som for eksempel nød eller klimaendringer. Å åpne for arbeidsinnvandring fra land utenfor EU vil ifølge NOAS forebygge det som i fagsammenheng kalles «mixed flow».

– Dersom man åpner for arbeidsinnvandring fra land utenfor EU, vil det også gjøre det lettere for norske myndigheter å inngå avtaler om retur. Da viser vi at Europa ikke bare er opptatt av å lukke seg, samtidig som vi reduserer ankomsten av grunnløse asylsøkere, noe som koster mye og undergraver asylinstituttet, sier Taraku.

Skal forske på irregulære

I media kalles mennesker uten lovlig opphold, ofte for «illegale innvandrere» . Det er problematisk i et menneskerettsperspektiv, og forskere på feltet kaller dem irregulære. May-Len Skilbrei leder immigrasjonsforskingen på Fafo, og forteller Klassekampen at de denne uka startet et nybrottsarbeid på irregulære innvandrere i Norge. Dette gjør de i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, som har åpnet et helsetilbud for mennesker i Norge som ikke har rett på annet enn akutt hjelp.

– Vi vil se p å hva slags moralske og menneskerettslige forpliktelser vi har overfor denne gruppa. Hvordan rammer vi inn dette fenomenet i Norge? spør Skilbrei, som viser til at de ofte omtales som kriminelle eller ofre for menneskehandel.