Urimelige utvisningssaker
På instruks fra justisminister Anders Anundsen oppretter politiet utvisningssaker mot asylsøkere som har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger ved registrering. NOAS mener det er dårlig ressursbruk å opprette slike saker mot flyktninger fra Syria og Eritrea, hvor det etter all sannsynlighet ikke vil kunne fattes utvisningsvedtak.
NOAS sendte i går brev til Justisdepartementet og Politiets utlendingsenhet med spørsmål om rutiner og praksis for å opprette utvisningssak mot nyankomne asylsøkere. Vår erfaring er at dagens praksis innebærer en unødvendig belastning for flyktninger i en allerede svært vanskelig livssituasjon.
Utvisning = innreiseforbud til Schengen-området
I følge regelverk innført etter at EUs returdirektiv ble tatt inn i norsk lov, kan brudd på utlendingsloven føre til utvisning fra Norge. Som oftest betyr det også utvisning fra hele Schengenområdet. Utvisning innebærer et fremtidig forbud mot innreise til Norge og Europa så lenge utvisningen varer.
Vedtak om utvising er den strengeste reaksjonen forvaltningen kan gi, og det kan få store konsekvenser for den enkelte. Når det opprettes en utvisningssak på grunn av brudd på utlendingsloven, har asylsøker rett til noen timers fri rettshjelp fra advokat og mulighet til å uttale seg i saken.
NOAS erfarer at mange som har fått forhåndsvarsel om utvisning, ikke har fått en god forståelse av hva det innebærer og hvordan de kan få kontakt med en advokat for bistand. Frister for å uttale seg varierer mye. Noen får frist på et par dager, andre 10 dager. NOAS ber justisminister Anders Anundsen sørge for at det etableres enhetlig praksis og rutiner som sikrer både at asylsøkeren får forklart hva varselet innebærer og gis anledning til å rådføre seg med advokat.
Lite effektiv ressursbruk
NOAS reiser spørsmål med forholdsmessigheten og ressursbruken i forvaltningen, slik regelverket praktiseres nå. Vi erfarer at søkere som må antas å ha et reelt beskyttelsesbehov får varsel om utvisning ved ankomst til Norge. Av dette følger rett til advokatbistand og til å uttale seg i en utvisningssak hvor det i realiteten er lite sannsynlig at det vil blir fattet vedtak om utvisning. Av hensyn både til den enkeltes rettssikkerhet og til ressursbruken i forvaltningen må det være klare rutiner for å sikre at ikke misforståelser og feiltolking fører til at det opprettes utvisningssak mot en asylsøker.