Aftenposten skriver 3. februar om ”det økende antallet asylsøkere som ferierer i land hvor de påstår seg truet på livet”. Utsagnet er så generaliserende at det nesten er uten mening.
En afghaner som i 1997 fikk opphold fordi han ”påsto seg truet på livet” av Taliban, påstår seg naturligvis ikke truet i 2003, etter at vi har ført en krig for å avskaffe Talibans terrorregime. Tanken bak forbudet mot besøk i hjemlandet er at dersom man frivillig reiser tilbake til forfølgerne, kan det være vanskelig å tro at man virkelig er forfulgt. Det blir imidlertid en helt annen sak når forfølgerne ikke lenger finnes. At man har flyktet fra hjemlandet innebærer ikke et livsvarig forbud mot å sette sin fot der, dersom forholdene endrer seg.

Ville noen reagere på at chilenere som har bodd i Norge siden 80-tallet reiser for å besøke familie, når man godt vet at diktatoren Pinochet mistet makten i 1990? Eller på at bosniere, etter å ha bygd opp en ny tilværelse i Norge, reiser på besøk til Bosnia, når krigen har vært over siden 1995? Vil noen finne på å betvile at trusselen mot deres liv var reell den gang de flyktet? Formodentlig ikke. Så hvorfor er man overrasket over at somaliere reiser tilbake på besøk?

Somaliere som besøker hjemlandet reiser til de nordlige, autonome områdene Somaliland og Puntland, hvor det er flere år siden borgerkrigen ble avsluttet. De færreste nordsomaliere vil påstå seg forfulgt her i dag. Kripos-sjef Arne Huuse ønsker å kunne nekte innreise til Norge til dem det gjelder. Med andre ord anser Huuse at flyktninger som har bodd i Norge i en årrekke, og som har bygd opp et nytt liv her etter å ha unnsluppet redslene i Somalia, nå bør nektes innreise. For ikke å nevne at mange har barn født i Norge, og at flertallet er norske statsborgere. Politiets manglende kjennskap til grunnleggende fakta er påfallende.

Huuse finner det også for godt å poengtere at ”Noen fortalte at de hadde betalt flybilletten ved å legge til side trygd eller andre sosiale ytelser i Norge.” Anser politiet at trygdede generelt bør fraholde seg å ferdes utenfor Norges grenser? Eller er det slik vi mistenker, at Huuses misbilligelse er forbeholdt trygdede flyktninger?

Aftenposten på sin side konkluderer med at ”norske politisambandsmenn i utlandet må lukke øynene selv om de mistenker at de står overfor åpenbart misbruk av asylreglene”. Det er urovekkende at det at noen besøker familie når mange års krig er over, forårsaker slike tendensiøse og skandaliserende oppslag i en ellers seriøs avis.

Morten Tjessem, generalsekretær NOAS