fbpx
top

UNE dømt for brudd på menneskerettighetene

Mandag 23. mars ble staten ved UNE i Borgarting lagmannsrett dømt for brudd på den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3. NOAS har tidligere vært engasjert i Leila Mirgaloubayats sak og vitnet i rettssaken.

Det sentrale i saken i Borgarting lagmannsrett har vært om iranske Leila Mirgaloubayat ble dømt til pisking av en iransk domstol i 2007, og om denne straffen ble gjennomført etter at hun i 2017 ble tvangsreturnert fra Norge til Iran.

Leila Mirgaloubayat søkte om asyl i Norge i 2009. Leila påberopte at hun i 2007 hadde fått en dom på 80 piskeslag og bot på 200 000 toman i Iran.

I 2010 overleverte Leila kopi av straffedommen til den norske ambassaden i Teheran. Ambassadens rådgiver mente at dokumentet var en forfalskning.

UDI avslo asylsøknaden i november 2010, og i juli 2011 fattet UDI vedtak om utvisning av Leila med innreiseforbud i 5 år. Begge vedtakene ble påklaget til UNE, men avslått.

NOAS konkluderer at dokumentene var ekte

NOAS kom inn i saken i 2015 og sendte flere omgjøringsbegjæringer, deriblant i forbindelse med uttransporten i mars 2017.

I mai 2016 undersøkte daværende NOAS-rådgiver Mohammed Mostafaei de iranske rettsdokumentene som Leila hadde gitt til utlendingsmyndighetene. Hans konklusjon var at dokumentene var ekte. Den 22. november 2016 avslo UNE begjæringer fra Leila om omgjøring av asylsaken og av utvisningssaken.

Leila ble sendt ut av Norge 10. mars 2017. Hun har opplyst at straffedommen på 80 piskeslag ble gjennomført den 19. september 2017. Staten bestrider dette. Leila anla søksmål mot staten 4. oktober 2017, og vant frem 23. mars 2020.

Statens vurderinger mangelfulle

I dommen heter det: «Statens undersøkelser og vurderinger er mangelfulle. Flere faktiske opplysninger som forelå om piskedommen ble ikke undersøkt. Utlendingsmyndighetene sjekket ikke opp om navnet på dommeren stemte. Verken Mirgaloubayats iranske advokat, Maryam Khazai, eller Mostafaei i NOAS ble kontaktet. Opplysninger om steder ble ikke sjekket. Forsvarlige undersøkelser ville avdekket risikoen for at Mirgaloubayat kunne bli utsatt for piskestraff i ved retur til Iran.»

−Vi håper at UNE tar lærdom av dommen og i fremtiden er forsiktig med å legge for mye vekt på verifiseringsrapporter fra den norske ambassaden i Iran, i saker hvor det er fremlagt rettsdokumenter fra Iran. Samtidig viser denne dommen at også øvrige bevis som fremlegges må tillegges vekt i bevisvurderingen, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS.

Grundig og klar dom

Advokat Runar Ugelstad fra advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell er veldig fornøyd med resultatet.
−Det er en grundig og klar dom, og det var viktig at det kom inn i slutningen at Utlendingsnemnda har krenket EMK artikkel 3 i anledning utsendelsen av Leila til Iran i 2017, sier Ugelstad.

−Gitt at dommen blir rettskraftig har vi nå fått et internrettslig eksempel på hvordan torturforbudet i EMK og Grunnloven kan anvendes i saker der utlendingen risikerer tortur eller umenneskelig behandling ved tvangsretur til hjemlandet, påpeker Ugelstad.

Ifølge Ugelstad stadfester dommen at NOAS hadde rett i at det var en reell fare for at Leila ved retur ville bli utsatt for brudd på det absolutte forbudet mot umenneskelig behandling eller tortur i EMKs artikkel 3. Menneskerettighetsbruddet kunne vært unngått, hadde UNE lyttet til NOAS i 2016 og 2017 og aldri iverksatt tvangsretur.

−NOAS vurderte bevisbildet før utreisen dithen at det var påvist en reell risiko for at dommen var reell og at denne risikoen rettslig sett måtte komme utlendingen til gode. Dette er i tråd med lagmannsrettens vurdering: 

«Ut fra de nye dokumentene som var fremlagt, og det som var påpekt fra Khazai og Mostafaei, var det ikke lenger forsvarlig å utelukkende bygge på det den første rådgiveren hadde antatt om lovhenvisninger i dommen som tegn på at den var uekte». 

Viktig seier for tilsvarende kamper

−Seieren i lagmannsretten betyr selvsagt veldig mye for Leila og hennes familie. Dommen er også svært viktig for alle de som kjemper tilsvarende kamper mot myndighetene. Det er ulovlig å returnere noen til risiko for umenneskelig behandling og tortur på et sviktende grunnlag, understreker Ugelstad.

Ifølge Ugelstad er dommen unik i rettskildebildet.
−En gjennomgang av praksis viser at det ikke har vært prøvd et lignende faktum for lagmannsretten eller høyere rettsinstans med påstand om brudd på torturforbudet i EMK artikkel 3, og tilhørende Grunnloven § 93 annet ledd.

−Helt overordnet bidrar Leila-dommen til å avklare hva som kreves av forvaltningen før en utlending kan tvangsreturneres i overenstemmelse med våre menneskerettslige forpliktelser.

Ved at UNE nå er blitt ansvarliggjort, er det ifølge Ugelstad håp om en granskning av systemsvikten, som har påført Leila og hennes familie uopprettelig skade og Staten betydelige saksomkostninger.

Ugelstad trekker spesielt frem to punkter i saken:

1. UNE plikter å vurdere konkrete opplysninger som kan underbygge en risiko for tortur eller umenneskelig behandling – uavhengig av hvordan de oppfatter utlendingens troverdighet.

Lagmannsretten bemerker:
«Generell lav troverdighet fritar imidlertid ikke utlendingsmyndighetene fra å vurdere konkrete opplysninger fra en asylsøker om at han/hun risikerer å bli utsatt for tortur ved retur til hjemlandet».

Uttalelsen er viktig også utover denne saken. Selv om lagmannsrettens poeng synes opplagt og er et uttrykk for gjeldende rett, praktiseres det ikke alltid deretter. Leila-saken er et eksempel der flere sentrale bevis ble forsømt med tvilsomme begrunnelser.

Det bør ha en oppdragende effekt at UNE ser at de risikerer å pådra staten EMK3-brudd – dersom de fritar seg selv fra å vurdere opplysninger under henvisning til egen oppfatning av utlendingens troverdighet.

2. UNEs verifikasjonspraksis er ikke ufeilbarlig, og «verifiserte» opplysninger må vurderes deretter.

−Som kjent ble det foretatt en verifikasjon i 2010 som konkluderte med at den iranske piskedommen var falsk. I etterkant ble det fremlagt en rekke nye bevis som tydet på det motsatte, uten at UNE var åpen for at de hadde gjort en feil.

−UNE bør vurdere kvaliteten på rapportene de mottar fra ambassaden og hvordan disse skal vurderes i møte med nye beviser. Også sier det seg selv at UNE må være åpen for å endre mening på et hvert stadium av saken, understreker Ugelstad.

Saken er omtalt av TV2:
https://www.tv2.no/a/11323178/

https://www.tv2.no/a/9376904/