Av Pål Nesse, generalsekretær i NOAS

Kronikken ble publisert i VG 2. desember

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 3, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn. Det gjelder også i utlendingssaker, som er saker av svært stor betydning for dem det gjelder.

I saken til Mustafa har hensynet til barnets beste tapt for innvandringsregulerende hensyn. Det til tross for hans sterke tilknytning til Norge gjennom mange års opphold her, og en bror med oppholdstillatelse i Norge. Mustafa har bodd det meste av livet sitt i Norge, og snakker flytende norsk. Han har i mange år måtte leve med belastningen hans usikre situasjon innebærer. Han har vært under barnevernets omsorg, og barnevernet har vurdert at han har behov for ettervern.

Mustafas sak har blitt prøvd for domstolene, men domstolene har begrenset prøvingsrett når det gjelder opphold på humanitært grunnlag. I denne saken vurderte ikke retten rimeligheten i UNEs skjønn når UNE satt innvandringsregulerende hensyn foran hensynet til barnets beste.

Det er dessverre ikke første gang barnets beste taper i møtet med innvandringsregulerende hensyn. Det har vært en gjentatt utfordring i utlendingssaker at hensynet til barnets beste ikke tillegges nok betydning. Det har vi sett i sakene til de lengeværende barna, de enslige mindreårige, og i utvisningssaker der barn risikerer å miste det viktigste de har: mor eller far.

I 2014 måtte Stortinget gripe inn i behandlingen av lengeværende barn, og i 2017 i sakene til enslige mindreårige asylsøkere. Forvaltningens praksis var strengere enn hva stortingsflertallet ønsket. Etter å ha blitt kjent med konsekvensene av manglende vekting av barnets beste i disse sakene, mente lovgiver det var nødvendig å justere forvaltningens praksis.

Selv om Mustafa nå har fylt 18 år, er vilkårene for opphold på humanitært grunnlag oppfylt. Menneskelige behov endrer seg ikke over natten kun fordi man fyller 18 og juridisk sett ikke lenger er et barn. Mustafa må etter alle disse årene i en ustabil livssituasjon og med en svært sterk tilknytning til Norge, nå gis trygghet og stabilitet gjennom oppholdstillatelse her.

For å forhindre flere saker som Mustafas, bør Stortinget på nytt gripe inn og sikre at barnets beste får den betydningen i utlendingssaker som barnekonvensjonen krever. Regelverket bør også presiseres: Når opphold på humanitært grunnlag vurderes, bør det sikres at alder tillegges vekt i saker som gjelder ungdom som har fylt 18 år – men fortsatt er sårbare på grunn av ung alder. I barnevernet gis rett til ettervern til fylte 25 år (fra januar 2021).

I tillegg bør det gjennomføres en uavhengig utredning av innvandringsregulerende hensyn i utlendingssaker, og hvordan disse vektes mot hensynet til barnets beste.

Innen dette er på plass, bør UNE snu i saken til Mustafa. Det er ingen skam å snu etter en slik feilvurdering. Men det er en skam ikke å gjøre det.