fbpx
top

Ufortjent hardkjør mot UDI

NOAS og Flyktninghjelpen har til vår overraskelse de siste dagene sett hvordan UDI har fått kjeft for å ha gjort det eneste rette gjennom å løse en fastlåst situasjon for en gruppe irakere som søkte asyl i 1999.

NOAS og Flyktninghjelpen har til vår overraskelse de siste dagene sett hvordan UDI har fått kjeft for å ha gjort det eneste rette gjennom å løse en fastlåst situasjon for en gruppe irakere som søkte asyl i 1999.
UDI har brukt Utlendingslovens paragraf 8. Her heter det at når det foreligger ”sterke menneskelige hensyn” kan søknad innvilges. Dette er en lovbestemmelse som gir et meget vidt rom for skjønn. Det foreligger ingen klare retningslinjer for hvordan dette skjønnet skal brukes. Aktuelle momenter i en slik vurdering er helsemessige forhold, tilknytning til riket og andre rimelighetshensyn.

Avgått statsråd Erna Solberg mener UDI brøt med politisk instruks. Forskriften hun viser til gjelder muligheter for arbeidstillatelse for den aktuelle gruppen. Som Justisdepartementets lovavdeling påpeker i sin gjennomgang av saken inneholder forskriften imidlertid ingenting om begrensninger i muligheten for å innvilge oppholdstillatelse etter andre bestemmelser i loven.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet hevder at UDIs overtamp består i å ha lagt seg på en mer liberal linje i de aktuelle sakene sammenlignet med andre saker. Vi lurer på hva som er grunnlaget for en slik påstand. For å hevde at UDI har brutt med likebehandlingsprinsippet må man kunne definere hva normen er. Likebehandlingsprinsippet innebærer at like saker skal behandles likt. De sakene det er snakk om skiller seg klart fra andre saker.

De 182 irakerne kom samtidig med en større gruppe irakiske asylsøkere til Norge i 1999. Året etter fikk de avslag på asylsøknaden men ble av daværende Justisminister Odd-Einar Dørum innvilget en ettårig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening. Tillatelsen ble gitt under henvisning til at det var sannsynlig at avslagene ville kunne iverksettes etter et år. I 2001 da tillatelsene utløp var det fortsatt ikke aktuelt å sende asylsøkere tilbake til Irak. I dag, 5 år etter, er det fortsatt ikke mulig å sende asylsøkere tilbake til det nå krigsherjede landet. De nåværende myndighetene i Irak har gitt klart uttrykk for at de har nok utfordringer og at de ikke kan ta ekstrabelastningen med å ta tilbake flyktninger som oppholder seg i europeiske land, de må prioritere internflyktninger og flyktninger som kommer tilbake fra nabolandene Iran, Syria m.fl. Odd-Einar Dørum har på sin side for flere år siden beklaget behandlingen av denne gruppen og påpekt at det er på tide å finne en løsning. Det samme gjorde daværende nestleder i Krf Einar Steensnæs høsten 2001.

Irakerne som fikk den ettårige tillatelsen i 2000 har i mellomtiden blitt en del av Erna Solbergs tøffe asylpakke. De er blitt et middel for å sende restriktive signaler til omverdenen. Irakerne selv forteller at venner og slektninger som søkte asyl i andre europeiske land samtidig med at de selv kom hit, for lengst har fått innvilget oppholdstillatelse.

Det er også et faktum at Norge ikke har anledning til å la mennesker gå uten noen rettigheter og i uvisse om fremtiden over for lang tid uten at det risikerer å være et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens forbud mot ”umenneskelig behandling”.

UDI har tatt ansvar der den politiske ledelsen har forsøkt å unnslippe det. At Justisdepartementets lovavdeling har gitt UDI rett kommer dermed ikke som en overraskelse. Politisk prestisje kan ikke være grunn for å la være å bruke det lovverket Stortinget har vedtatt.

Hva angår påstanden i lørdagens VG fra jussprofessor Karl August Fleischer om at UDIs handlingsmåte ”bryter med et grunnleggende prinsipp i norsk rett”, nemlig at forvaltningen ikke kan lage ”generelle regler”, så vil vi understreke at UDI ikke har laget regler, men anvendt dem. Selvsagt må et forvaltningsorgan ha anledning til å lage interne notater om praksis uten at det skal anses som å ”tre inn i den politiske sfæren”.

Når den forrige regjeringen, og nå den nye, har blitt konfrontert med og må forklare (upopulære) avslag i asylsaker henvises det rutinert til at forvaltningen er suveren i sin skjønnsutøvelse og at en politiker verken kan eller bør blande seg inn i dette. Når det samme skjønnet nå har vippet i motsatt retning, til gunst for 182 irakiske asylsøkere er politikerne ”forbannet” og kaller det ”angrep på hele systemet”. Vi har til gode å høre en ansvarlig politiker uttrykke så mye som forsiktig skepsis over en avslått asylsøknad.

Rettsstaten Norge trenger et direktorat som er i stand til å gjøre faglige vurderinger i asylsaker og som ikke kun peiler etter hva som til enhver tid kan være politisk opportunt. Enkeltsakene og enkeltskjebnene vurdert i forhold til lovverket må være det sentrale i UDIs saksbehandling – ikke en regjerings frykt for FrPs galluptall.

Tomas Colin Archer, generalsekretær Flyktninghjelpen
Morten Tjessem, generalsekretær NOAS