På Dagsrevyen 23. november tydeliggjorde Utlendingsdirektoratet det som lenge har vært en del av arbeidsdagen for organisasjoner som arbeider med asylsøkere, at mange sendes tilbake til land hvor norske myndigheter vet at de risikerer overgrep.
I en periode da fokus først og fremst er på de store problemer UDI har hatt med å håndtere saksmengden, er det nødvendig å minne om at det også er behov for en revurdering av myndighetenes praksis på flere områder.

Dagsrevyens innslag, om en kurdisk asylsøker fra Syria, ga oss et klart eksempel på dette. Det er normalt at asylsøkere settes i fengsel ved retur til Syria. Så blir det, som UDI sa, et definisjonsspørsmål hva som er tortur. Underdirektøren i UDI mente at å bli slått og sparket i en fengselscelle, ikke er tortur. Man må påpeke at hva tortur faktisk vil være, ikke minst vil avhenge av dagshumøret til den enkelte syriske fangevokter eller politimann. Uten nærmere kjennskap til dette dagshumøret, forutsier UDI i vedtak etter vedtak at faren for å bli fengslet i land hvor fengsling regelmessig medfører tortur er ”reaksjoner som ikke er av en tilstrekkelig alvorlig art”.

Andre land hvor man vet at returnerte asylsøkere risikerer tortur, er blant annet Sri Lanka, Iran og Tyrkia. Et annet aktuelt eksempel er en tamilsk asylsøker som venter på en operasjon ved Rikshospitalet som Utlendingsnemnda har besluttet at han ikke skal få. FNs Høykommissær for flyktninger har advart mot å returnere personer med synlige arr til Sri Lanka, fordi de risikerer arrestasjon og tortur. Dette er ikke til hinder for at Utlendingsnemnda vil returnere en mann som er tydelig halt. Dertil kommer det at asylsøkeren har fått operert flere nagler inn i beina, noe som vil gjøre ham svært sårbar overfor overgrep. Man sitter raskt igjen med det inntrykk at utlendingsmyndighetene jobber innenfor en helt egen virkelighet, hvor de fritt opererer med sine egne definisjoner av hva som er og ikke er tortur.

Morten Tjessem, fung. generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)