I forbindelse med at Norge planlegger tiltak mot terrorisme, er det oppstått tvil om sentrale menneskerettigheter vil bli tilsidesatt. Nå ber Amnesty, Flyktningerådet, Helsingforskomiteen og NOAS norske myndigheter om å klargjøre at menneskerettighetene også gjelder i kampen mot terrorisme.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson
Utenriksdepartementet

CC: Statsråd Odd Einar Dørum, Justisdepartementet
Statsråd Erna Solberg, Kommunal- og regionaldepartementet

Oslo 14 mars 2002

Kjære Hilde Frafjord Johnson,

Vi henvender oss til deg fordi du koordinerer norsk intern menneskerettighetspolitikk. Vi ber deg klargjøre norsk politikk når det gjelder å fastholde grunnleggende menneskerettighetsnormer i norsk lovgivning. Norsk endring av lovgivning i strid med menneskerettighetene vil kunne ha store skadevirkninger – nasjonalt såvel som internasjonalt.

Gjennom høringsnotater og uttalelser av statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet Kristin Ørmen Johnsen, er det skapt tvil om at menneskerettighetene fortsatt skal gjelde uavkortet i Norge. Høringsnotatene dreier seg om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (Justisdepartementet, 20.12.2001) og om endringer i utlendingsloven (Regional- og kommunaldepartementet 06.02-2002). Sakens kjerne er om Sikkerhetsrådets resolusjoner kan legitimere eller “tvinge til” brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

I Justisdepartementets høringsnotat heter det at ”ved motstrid mellom de forpliktelser som følger av Sikkerhetsrådets resolusjoner og andre folkerettslige forpliktelser (herunder EMK), går derfor resolusjonsforpliktelsene foran» (side 25)

Dette er i strid med gjeldende folkerett. For det første er Sikkerhetsrådets virksomhet forankret i FN-pakten, som uttrykkelig pålegger FN og medlemsstatene “å fremme og oppmuntre respekt for menneskerettighetene”. For det andre er grunnleggende menneskerettigheter en del av den såkalte jus cogens.

Ifølge artikkel 53 i Wien-konvensjonen om traktater er en traktat ugyldig hvis den er i konflikt med en jus cogens-regel. Jus cogens er rettsnormer som har en høyere rang enn andre internasjonale normer, og som begrenser statenes handleevne på samme måte som grunnloven begrenser lovgivningen. Den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at jus cogens blant annet omfatter forbud mot aggresjon (angrepskrig), folkemord og grunnleggende menneskerettigheter.

Justisdepartementet understreker at alle lovforslagene i høringsnotatet ”oppfyller internasjonale forpliktelser”. Vi ber om at dette utredes nærmere, særlig i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Fare for utlevering til dødsstraff eller tortur
Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 artikkel 2 (c), pålegger statene ”[to] deny safe haven to those who finance, plan, support, or commit terrorist acts, or provide safe havens”. Ifølge Kommunal- og regionaldepartementets høringsnotat innebærer dette at Norge plikter å utlevere terrortiltalte også til stater hvor de risikerer tortur eller dødsstraff.

Utenriksdepartementet presiserer i sin høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet av 28. februar 2002, at resolusjon 1373 ikke skal tolkes i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Utenriksdepartementet ønsker at dette skal fremgå klart av lovproposisjonen.

Norge er forpliktet til å respektere retten til ikke å bli utsatt ”for tortur eller for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff” i forhold til flere menneskerettighetskonvensjoner, hvorav to er en del av norsk lov ved menneskerettighetsloven av 21 mai 1999.

Handlingsplanen for menneskerettigheter (St.meld. nr. 21 (1999-2000)) inneholder som et sentralt tiltak å innarbeide blant annet FN-konvensjonen mot tortur (1984) i norsk lovgivning. Denne konvensjonen inneholder i artikkel 3 et uttrykkelig forbud mot å ”utvise, sende tilbake (”refouler”) eller utlevere en person til en annen stat når det er skjellig grunn til å tro at vedkommende vil være i fare for å bli utsatt for tortur.”

Ifølge Handlingsplanen side 144-145 er kamp mot dødsstraff en sentral del av norsk menneskerettighetspolitikk. Dødsstraff “innebærer at den mest fundamentale menneskerettighet, retten til liv, blir krenket.”

Ny praksis for utsendelser?
Statssekretær Ørmen Johnsen sier ifølge NRK ”at den nye loven skal virke avskrekkende og at utlendinger ikke trenger bli sendt ut selv om det fattes vedtak om det” (http://nrk.no/nyheter/innenriks/1692168.html). Etter vår mening er dette helt uakseptabelt. Det å bruke brudd på menneskerettighetene i avskrekkende øyemed er et prinsipp vi tar klart avstand fra. Det er også i strid med Handlingsplanen for menneskerettigheter. Internasjonalt er utfordringen nettopp å unngå å underminere menneskerettighetsnormer i kampen mot terrorisme fordi undertrykkende regimer allerede utnytter den nye situasjonen til å intensivere sin undertrykkelse.

En korrekt politikk fra norsk side i forhold til Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 art. 2 (c) vil være å utlevere personer bare til stater som ikke praktiserer tortur eller dødsstraff. I motsatt tilfelle, vil Norge ha mulighet til å straffeforfølge personer mistenkt for deltakelse i terrorhandlinger selv om disse ikke er begått i Norge og vedkommende ikke er norsk statsborger, jf. straffeloven § 12 første ledd nr. 4 bokstav a.

Med vennlig hilsen,

Petter Eide
Amnesty International Norge

Bjørn Engesland
Den norske Helsingforskomite

Morten Tjessem
NOAS

Steinar Sørlie
Flyktningerådet