Problemene fortsetter for familier med lengeværende barn som er tvangsutsendt fra Norge. Regjeringens varslede gjennomgang av sakene er dårlig egnet til å rette opp feilene som er gjort. Familiene må også fortsatt vente lenge på avklaring.

Frykter at veldig få får oppholdstillatelse
NOAS er bekymret for at bare en veldig liten andel av de om lag 60 barna som er sendt ut av Norge og som nå skal få saken vurdert på nytt, ender med å få oppholdstillatelse.

– Vi er sterkt kritiske til at regjeringens forslag til ny forskriftsbestemmelse åpner for at oppholdstid i hjemlandet kan telle negativt i saken. Det innebærer at familier som hadde grunnlag for oppholdstillatelse da de ble tvangsutsendt, likevel risikerer å få avslag, sier Mari Seilskjær, rådgiver i NOAS.

Tar lang tid
Det ser også ut til å ta veldig lang tid før sakene blir vurdert på nytt og det blir avklart om familiene får komme tilbake til Norge. Selv om det nå har gått nesten to måneder siden avtalen ble inngått, er arbeidet med å oppspore familiene fortsatt ikke satt i gang.

Organisasjoner som bistår familier med lengeværende barn kan søke om midler til å gi rettshjelp til de utsendte familiene. Søknadsfristen er 1. august, det vil si at det først er utpå høsten at det blir avklart om organisasjoner får støtte til å gjøre dette arbeidet.

– Det tar tid å innhente nødvendig informasjon og dokumentasjon i sakene. Hvis dette arbeidet skal gjøres i høst, og Utlendingsnemnda etter det skal innkalle til nemndmøter, kan det bli først i 2016 at familiene får sakene sine behandlet, sier Seilskjær.

Får ikke nødvendig rettshjelp
Fram til nå er det ikke gitt offentlig støtte til rettshjelp til lengeværende barn. I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått en pott på 500 000 som organisasjoner kan søke på. Midlene ser ut til å skulle dekke både oppsporingsarbeid, rettshjelp til utsendte familier, deltakelse i nemndmøter, rettshjelp i forbindelse med retur av familier i Norge, ordinær rettshjelp til familier som har grunnlag for oppholdstillatelse og rettshjelp til familier som omfattes av instruksen om at det skal gjøres oppdaterte vurderinger før tvangsutsendelse.

– Alle disse oppgavene er omfattende, og det er nødvendig med en kraftig styrking av tilskuddene dersom barnas rettssikkerhet skal ivaretas, sier Seilskjær.

Svært streng praktisering av regelverket
I tillegg er det et stort problem at Utlendingsnemnda (UNE) praktiserer regelverket for lengeværende barn svært strengt. Dette er også bakgrunnen for at NOAS frykter at få av de utsendte familiene ender med å få oppholdstillatelse.

– UNE mener at personer som har forholdt seg passive og ikke skaffet gyldige identitetspapirer, aktivt har motarbeidet retur. Passivitet anses som et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn som blir avgjørende i mange saker. Det skjer til tross for at rundskrivet sier at det skal skilles mellom aktiv medvirkning til å avklare identitet, passivitet og aktiv motarbeidelse, sier Seilskjær.

– Vi syns det er underlig at UNE velger å tolke regelverket så strengt selv om de nye reglene sier klart at barnets beste nå skal tillegges mer vekt. Vi mener at UNEs tolkinger ikke er holdbare, og har allerede klaget til Sivilombudsmannen. Vi vurderer også å ta saker til retten, sier Seilskjær.

NOAS gjennomgår nå alle UNE-vedtak vi har hvor saker er vurdert etter nye regler. Vi vil komme tilbake med en nærmere analyse og begrunnet kritikk av UNEs praksis overfor barn med lang oppholdstid i Norge.

• Siden sommeren 2014 har NOAS bistått flere hundre barn i rettshjelpsdugnaden for lengeværende barn. Rettshjelpen ble finansiert av innsamlede midler.
• 145 av barna har fått oppholdstillatelse etter at NOAS har engasjert seg i saken. Flere av dem var pågrepet og fengslet og var på vei ut av landet da NOAS fikk stanset utsendelsen.
• 125 barn venter fortsatt på svar. 26 barn er uttransportert. 21 barn har fått avslag.
• NOAS har også kontakt med et stort antall familier med lang oppholdstid i Norge (3-4 år), men hvor det etter dagens praksis ikke er realistiske muligheter til å få oppholdstillatelse.