Avtaler med tredjeland og bruk av midlertidige oppholdstillatelser uten rett til familiegjenforening er virkemidler i asylpolitikken, som Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg ønsker mer av. NOAS har sammenstilt nyere rapporter, forskning og annen relevant informasjon fra aktuelle aktører, som bør inkluderes i den videre politiske diskusjonen.

Avtaler med tredjeland for å hindre migrasjon: EU-Tyrkia avtalen

• Tyrkia har beholdt den geografiske restriksjonen i flyktningkonvensjonen, som gjør at flyktninger fra land utenfor Europa ikke får flyktningstatus i Tyrkia – og dermed ikke rettighetene som følger av en slik status.
• Human Rights Watch (HRW) rapporterte i juli 2018 at Tyrkia flere steder hadde stoppet å registrere syriske flyktninger, og at dette medførte ulovlige deportasjoner, tvangsreturer til Syria, og manglende tilgang til helsetjenester og skole.
• En liten andel av flyktningene i Tyrkia har oppholdstillatelse, og enda færre har arbeidstillatelse. I tillegg finnes en rekke andre barrierer som hindrer syriske flyktninger i å ta jobb i det formelle arbeidsmarkedet.
• Etter at Tyrkia innførte unntakstilstand i 2016, har menneskerettighetssituasjonen i landet forverret seg betydelig. FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) rapporterer om alvorlige menneskerettighetsbrudd mot hunder tusenvis av mennesker, inkludert vilkårlig fengsling og tortur.
• Dansk Flyktninghjælp og andre internasjonale, humanitære organisasjoner har måttet velge mellom fortsatt å kunne tilby bistand til syriske flyktninger i Tyrkia og å kunne komme med informasjon om det de ser som kritikkverdige forhold ved flyktningenes situasjon i landet.
• I mars 2018, to år etter EU/Tyrkia-avtalen trådte i kraft, rapporterte EU-kommisjonen at kun 2164 personer var returnert fra Europa til Tyrkia som følge av avtalen.
• EU-Tyrkia avtalen har imidlertid ført til at tusenvis av mennesker sitter fast i leirer på de greske øyene, under svært uverdige forhold. De mangler tilgang på helsehjelp, psykiske helseproblemer øker, og det forekommer selvskading og selvmordsforsøk hos barn helt ned i 12-årsalderen.
• Selv om antall personer på flukt over Middelhavet har sunket etter EU-Tyrkia avtalen, melder UNHCR at andelen som mister livet på overfarten har økt kraftig i 2018.

Subsidiær beskyttelse med midlertidighet og begrenset familiegjenforening

• UNHCR mener at konvensjonsflyktninger og personer med subsidiær beskyttelse har det samme beskyttelsesbehovet – og at det ikke er noen grunn til å forvente at beskyttelsesbehovet til personer med subsidiær beskyttelse vil vare kortere enn beskyttelsesbehovet til konvensjonsflyktninger.
• UNHCR anbefaler at alle personer med behov for internasjonal beskyttelse gis samme rettigheter, og mener at alle personer med beskyttelsesbehov bør gis oppholdstillatelse som kan gi grunnlag for permanent opphold.
• UNHCR mener det heller ikke er grunn til å skille de to gruppene når det gjelder rett til familieliv og tilgang til familiegjenforening. UNHCR anbefaler at flyktninger og personer med subsidiær beskyttelse gis samme tilgang til familiegjenforening.
• UNHCR er bekymret for at familiegjenforening, som en lovlig vei til Europa, begrenses, og at dette kan føre til at voksne og barn må ty til smuglere og farefulle reiser til Europa.
• UNHCR understreker også hvor viktig familiegjenforening er for integreringen, og viser til at adskillelse fra familiemedlemmer kan ha ødeleggende konsekvenser for helse, og hindre evnen til å lære et nytt språk, finne jobb og tilpasse seg ankomstlandet.
• UNHCR mener det kan være i strid med prinsippet om barnets beste, jamfør FNs barnekonvensjon, å gi barn midlertidig opphold med begrenset familiegjenforening.
• UNHCR anbefaler at barn, både enslige barn og barn i familier, gis en sikker status som vil bidra til en varig løsning – i tråd med barnets behov og rettigheter.
• UNHCR understreker at barns rett til familieliv ifølge barnekonvensjonen er særlig beskyttet. Barn har rett til å opprettholde regelmessig og direkte kontakt med begge foreldrene.
• UNHCR anbefaler at enslige barn som ikke kan gjenforenes med familiemedlemmer i hjemlandet eller i et tredjeland, så raskt som mulig gis rett til familiegjenforening med foreldre eller annen verge, og også med søsken.
• Institutt for samfunnsforskning og Nordlandsforskning konkluderer i en rapport fra mai 2018, at internasjonal forskning tydelig viser at manglende familiegjenforening har skadelige konsekvenser for psykiske helse og integrering.
• Dansk institutt for menneskerettigheter utga i juni 2018 en rapport som konkluderer med at den danske regelen om at personer med subsidiær beskyttelse og midlertidig opphold ikke kan få familiegjenforening før etter tre år, kan være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen.
• Dansk Flyktninghjælps erfaringer med den danske innstramningen i familiegjenforening, er at den lange ventetiden i usikkerhet og angst om situasjonen til etterlatt familie negativt påvirker evnen til integrering i Danmark.
• Dansk Flyktninghjælp mener innstramningen i retten til familiegjenforening er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om rett til familieliv.
• I en rapport fra september 2018, dokumenterer svenske Røde Kors de alvorlige konsekvensene det har for psykisk helse å leve med midlertidig opphold, og at det påvirker integreringen negativt.
• Svenske Røde Kors er bekymret for at begrensningene i familiegjenforening fører til at foreldre og barn i mange tilfeller separeres i flere år, og rapporterer at uroen for familiemedlemmer som har blitt igjen i hjemlandet forverrer den psykiske helsen.
• Røde Kors peker på at familiegjenforening er ett av få sikre og lovlige veier til Europa for mennesker med beskyttelsesbehov, og at når denne muligheten stenges fører det til at flere mennesker, inkludert barn, tvinges til å gjennomføre farlige reiser for å søke beskyttelse.
• Svenske Rådgivningsbyrån för asylsökande och flyktingar analyserer i en rapport fra september 2018 den midlertidige loven i Sverige, og mener blant annet at loven ikke beskytter retten til familieliv.

Hele sammenstillingen med referanser kan du lese her.

Kontakt i NOAS: Mona Reigstad Dabour, politisk rådgiver, mrd@noas.org / 480 22 166