Tilbakevending for kosovoalbanerne – hvem, når, og til hva?
Når den midlertidige beskyttelsen for kosovoalbanerne opphører i løpet av forsommeren, er det forventet at mange vil ønske å søke om asyl, med bakgrunn i den usikre situasjonen i Kosovo. Kriteriene som myndighetene vil legge til grunn ved behandlingen av søknadene er fortsatt uklare.
Når den midlertidige beskyttelsen for kosovoalbanerne opphører i løpet av forsommeren, er det forventet at mange vil ønske å søke om asyl, med bakgrunn i den usikre situasjonen i Kosovo. Kriteriene som myndighetene vil legge til grunn ved behandlingen av søknadene er fortsatt uklare.
6070 kosovoalbanere ankom Norge via luftbroen fra Makedonia, mens 17-1800 allerede hadde asylsak til behandling ved krigens utbrudd. Majoriteten av disse sakene avventer behandling hos Utlendingsdirektoratet. Per 1.1.00 hadde 3640 kosovoalbanere vendt tilbake til Kosovo. Ca. 400 av disse har gjeninnvandret til Norge. 4800-5000 kosovoalbanere oppholder seg for tiden i Norge med midlertidig beskyttelse.
Tilbakevending
Den midlertidige beskyttelsen ble gitt til kosovoalbanerne for ett år, og utløper dermed til sommeren. Mens et sterkt ønske om tilbakevending karakteriserte kosovoalbanerne i sommer og tidlig i høst, har NOAS merket et skifte i retning av et ønske om å bli i Norge. Grunnene kosovoalbanere oppgir er den ustabile sikkerhetssituasjonen i Kosovo, manglende infrastruktur i Kosovo og ødelagte hus, og ikke minst barnas situasjon. Barna er delvis integrert i Norge, og foreldrene frykter de negative konsekvensene av for mye flytting på barna og av hva en retur til en spent og ustabil situasjon i Kosovo vil bety for dem. Kosovoalbanerne vegrer seg for å forlate en forutsigbar, trygg tilværelse i Norge til fordel for en høyst usikker fremtid i hjemlandet, hvor de må bygge opp alt på nytt i en situasjon som stadig er sterkt konfliktpreget og uforutsigbar.
Individuelle søknader om asyl
Selv om de kosovoalbanerne NOAS har snakket med er kjent med at sjansene for å bli i Norge nok er begrensede, anslår NOAS at et flertall av kosovoalbanerne på det nåværende tidspunkt ønsker å søke asyl. NOAS anbefaler verken tilbakevending eller å søke asyl til de kosovoalbanerne vi er i kontakt med, men ser det nødvendig å overlate denne beslutningen til kosovoalbanere selv. Situasjonen i Kosovo er såpass uforutsigbar og uoversiktlig at NOAS anbefaler de kosovoalbanere som ønsker å søke om asyl å vente til det siste.
Kriterier for opphold på humanitært grunnlag
For å unngå en situasjon hvor mange kosovoalbanere søker asyl med et uberettiget håp om innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag, vil det være ønskelig å få større klarhet i hvilke kriterier myndighetene vil anvende ved saksbehandlingen så tidlig som mulig. UDI arbeider i den sammenheng med et rundskriv med retningslinjer for behandlingen av kosovoalbanere som velger å søke asyl. Det man foreløpig vet er at de som kom med luftbroen vil bli behandlet som vanlige asylsøkere. De som var her før luftbroen kan søke om å få sin sak gjenopprettet. Det er usikkert i hvilken grad den siste gruppen vil få fri rettshjelp.
Minoriteter
Både norske myndigheter og UNHCR vektlegger beskyttelsesbehovet til minoriteter. De gruppene som etter UNHCR sine anbefalinger ikke bør returneres, burde få bli i Norge. Dette gjelder (slik situasjonen er på det nåværende tidspunkt) ikke minst sigøynere, muslimer, albanere med tilhørighet i det tidligere Jugoslavia og albanere med tilhørighet i den nordre delen av Mitrovica.
Masseretur
UNHCR advarer også mot masseretur. NOAS vil understreke at retur til Kosovo må koordineres på et europeisk plan. Man må unngå at for mange kosovoalbanere returneres samtidig, noe som kan skape uforutsette problemer i Kosovo.
Tilbakevendingsstøtte etter avslag på søknad?
Kosovoalbanere som returnerer til Kosovo før den midlertidige beskyttelsen opphører, har krav på en tilbakevendingsstøtte. Det er derimot noe usikkert hvordan dette vil stille seg for de som søker om asyl og får avslag. Utbetaling av tilbakevendingsstøtte er et politisk spørsmål. UDI har innstilt på opprettholdelse av gjeldende praksis, som betyr at de kosovoalbanerne som søker om asyl, og som får avslag, ikke har rett på tilbakevendingsstøtte. Spørsmålet skal avgjøres av den politiske ledelsen i Kommunal- og regionaldepartementet med det første.