Organisasjonene har den siste tiden fulgt utviklingen fra dag til dag med tanke på returen av flyktninger til Kosovo. Vi ser nå et behov for å understreke nødvendigheten av at man i returprosessen i større grad tar hensyn til den enkeltes rettssikkerhet, samt betydningen av en gradvis, faset retur.
Vi ønsker i denne anledning å belyse de følgende aspekter.

1. Vurderingen av asylsakene – Høykommissærens anbefalinger

Helsingforskomiteen, Flyktningerådet, NOAS og andre organisasjoner har meldt fra om eksempler på brudd på de anbefalingene som har kommet fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR): Både etniske minoriteter, kvinnelige forsørgere, traumatiserte personer og vitner til forbrytelser mot menneskeheten har fått avslag av UDI. Dette stiller norske myndigheters ønske om å få folk tilbake før klagebehandlingen i et dårlig lys. Vi viser i denne anledning til UNHCRs oppdaterte anbefaling fra mars 2001, som fremholder at det stadig er et beskyttelsesbehov for flere grupper. Vi ønsker spesielt å trekke frem beskyttelsesbehovet for albanere fra serbiskdominerte områder, herunder Nord-Mitrovica, som nevnes spesifikt av UNHCR. Vi har også observert at Utlendingsnemnda har gitt avslag i tre saker vedrørende albanere fra Sør-Serbia. Etter hva vi kan se er dette i strid med UNHCRs gjeldende vurdering.

Det er organisasjonenes vurdering at returen forutsetter vesentlig større varsomhet fra norske myndigheters side i vurderingen av de enkelte asylsaker enn det vi har sett til nå.

2. Retten til klagebehandling

I forhold til klagebehandlingen har to bekymringer gjort seg gjeldende. For det første synes det å være tilfelle at det i et større antall saker nektes utsatt iverksettelse. Sett på bakgrunn av betydningen av å sikre en reell oppfølging av Høykommissærens anbefalinger, og på bakgrunn av den stadig spente situasjonen i deler av Kosovo, stiller organisasjonene seg sterkt tvilende til om norske myndigheter her utviser den nødvendige varsomhet i vurderingen av spørsmålet om utsatt iverksettelse.

Videre er organisasjonene kritiske til norske myndigheters bruk av tilbakevendingsstøtten som et pressmiddel for å få flyktningene fra Kosovo til å reise tilbake før klagen er behandlet. Det er all grunn til å reagere på at Kommunaldepartementet benytter et økonomisk incitament for å utøve et press på flyktningene til ikke å benytte sin grunnleggende, lovfestede rett til en fullverdig klagebehandling. En vesentlig komponent i klagebehandlingen er adgangen til personlig å møte i Utlendingsnemnda. Dette vil åpenbart være umulig for de som reiser tilbake til Kosovo.

Organisasjonene insisterer på at retten til en fullverdig asylbehandling må være en forutsetning for returen, og at også personer som får avslag i klageomgangen må gis den samme retten til tilbakevendingsstøtte. Organisasjonene ber i så måte om at norske myndigheter setter inn ekstra ressurser for å få en raskere saksbehandling, spesielt i klageomgangen, uten at rettssikkerheten til den enkelte settes i fare.

3. Utdanning og helse

Organisasjonene vil gjenta oppfordringen til å la de som går siste året i videregående, eller som har annen avsluttende eksamen, få bli til skoleårets slutt. Vi oppfordrer også myndighetene til å ta hensyn til om barn og ungdom vil få rimelig anledning til utdanning og helse.

4. En løpende vurdering av sikkerhetssituasjonen

I brev til Utlendingsnemnda av 8. mars d.å. går UNHCR imot retur av albanere til Presevo-dalen i Sør-Serbia. Ifølge UNHCR vil det nå være uforsvarlig å sende disse tilbake. Situasjonen i dette området har med andre ord endret seg fra trygg til uforsvarlig i løpet av bare noen måneder. På tross av regionale forskjeller i sikkerhetssituasjonen, demonstrerer dette den uforutsigbare situasjonen som råder i området. I tillegg til at norske myndigheter her bør ta til følge UNHCRs oppfordring om ikke å returnere noen til Presevo-dalen på det nåværende tidspunkt, bør dette være en påminnelse for myndighetene om forpliktelsen til å ha et fremtidsrettet perspektiv i vurderingen.

Slik situasjonen de siste ukene har utviklet seg i grenseområdet Makedonia/Kosovo, ønsker organisasjonene å understreke at norske myndigheter også har et ansvar for den fremtidige sikkerheten til de som returneres, og vil spesielt insistere på norske myndigheters ansvar for å følge situasjonen nøye og til umiddelbart å stanse returen dersom konflikten skulle spre seg inn i selve Kosovo.

Med vennlig hilsen

Morten Tjessem
Fung. generalsekretær, NOAS

Stig Utnem
Generalsekretær, Mellomkirkelig Råd

Atle Sommerfeldt
Generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Bjørn Engesland
Generalsekretær, Den norske Helsingforskomité

Steinar Sørlie
Generalsekretær, Flyktningerådet

Marianne Borgen
Leder Redd Barnas Rettighetssenter

Petter Eide
Generalsekretær, Amnesty Norge

Halle Jørn Hansen
Generalsekretær, Norsk Folkehjelp