NOAS og ni andre organisasjoner oppfordrer landsmøtene i KrF og Miljøpartiet De Grønne til å tredoble den humanitære støtten til Syria og å ta mot 10.000 kvoteflyktninger.

NOAS beklager at landsmøtene til regjeringspartiene Høyre og Frp ikke svarer på oppfordringene fra FN om både å yte mer hjelp til nærområdene og hente flere kvoteflyktninger til Norge. Gitt den ekstraordinære humanitære krisen i Syria og nabolandene, har 10 humanitære organisasjoner bedt norske politikere stille opp med både én ekstra milliard i revidert nasjonalbudsjett for å hjelpe syriske flyktninger i Syrias nærområder og å gi beskyttelse til 10.000 flyktninger fra Syria i løpet av 2015 og 2016.

Dersom også KrFs og MDGs landsmøter går inn for dette, vil et flertall på Stortinget stå bak at Norge både henter 10.000 flyktninger i løpet av to år og yter mer bistand i nærområdene.

Regjeringen mener det er best bare å bruke ekstra midler til å hjelpe i Syrias nærområder. Det er imidlertid ikke alle vi kan gi eller kjøpe beskyttelse til i nærområdene. Noen er forfulgt eller utsatt også i nabolandene, uavhengig av internasjonal økonomisk bistand. Det er disse menneskene kvoteflyktningesystemet er til for å beskytte. Det er disse flyktningene FNs høykommissær for flyktninger ber Europa hente flere av.

Hvem er dette? Noen eksempler:

1) Politiske aktivister og journalister kommer fort på kant med myndighetene eller en av de mange fraksjonene i opposisjonen. Assads nettverk og disse gruppene er også tilstede i nabolandene og utøver press og forfølgelse der.

2) Statsløse palestinere har ofte flyktet mange ganger. Da krigen i Syria brøt ut, huset de selv mange hundre tusen flyktninger fra krigen i Irak på 2000-tallet. Mange av disse var palestinere hvis familier hadde flyktet fra Palestina i 1948. De har ikke statsborgerskap noe sted. Nabolandene er ofte bekymret for den palestinske «balansen» i egen stat – de flest har mange hundre tusen palestinske flyktninger allerede. Libanon har allerede tvangsreturnert statsløse palestinere til Syria – med fare for deres liv og helse.

3) Flyktninger med spesielle medisinske behov. Her kan mange kjøpes hjelp til i nabolandene. Det er imidlertid mange tortur- og krigsofre som krever ekstraordinær kirurgisk og mental helsehjelp. Det kan også være andre kompliserte medisinske forhold der tilbudet i nærområdet kommer til kort.

4) Utsatte sårbare grupper og minoriteter. Her vil de aller fleste i realiteten være avhengig av beskyttelse i nærområdet – selv om den ikke strekker til – fordi de er så mange. Det er imidlertid eksempler på at for eksempel enker med barn og andre kvinneledede «husstander» blir «fritt vilt» i flyktningleire eller andre steder der flyktningene holder til. Dette er derfor en relevant kategori for gjenbosetting i Norge.

Les mer:

Organisasjonenes brev til KrFs landsmøte.

Organisasjonenes brev til De Grønnes landsmøte.

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp om vårt ansvar for å beskytte flere i Europa og Norge.

Amnesty om hvorfor vi må hente flere sårbare flyktninger ut av nærområdene.