Solberg III-regjeringen viderefører et løfte om å styrke rettshjelpsordningene. I tillegg loves det bedre rettssikkerhet i behandling av asylsaker som omhandler konvertering og at barn i større grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker. Dette er viktige tiltak for økt rettssikkerhet. NOAS oppfordrer regjeringen til snarest mulig å iverksette den varslede gjennomgang av klageordningen i Utlendingsnemnda (UNE) og sikre likebehandling ved styrket rett til personlig frammøte og vitnebruk i alle saker hvor det er tvil om troverdighet.

Regjeringen vil legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge. Hvor mange som faktisk vil få glede av engangsløsningen, er avhengig av hvordan regjeringen konkretiserer kriterieret om at de lengeværende asylsøkerne må være ureturnerbare.

Redusert gebyr må inn i statsbudsjett 2020

Fireparti-regjeringen viderefører løftet fra Jeløya-erklæringen om å redusere gebyret ved familiegjenforening for personer med flyktningstatus. Gebyret er i dag 10.500 kr, en urimelig høy sum for nyankomne flyktninger. Dersom dette løftet skal bli realisert, bør KrF og Venstre sørge for at det allerede ligger inne som premiss for neste års statsbudsjett. Ved å hindre barn og ektefeller i å bli gjenforent med flyktninger i Norge, hindres retten til familieliv og barns beste tillegges ikke vekt som et grunnleggende hensyn.

Økt satsing på assistert retur

Pågripelse av politiet, internering og tvangsutsendelse er svært dramatisk for menneskene det gjelder, ikke minst for barnefamilier. Til tross for at assistert retur er billigere og en mer verdig løsning, har regjeringen de siste årene bevilget store summer til gjennomføring av tvangsreturer, og alt for lite til assistert retur. Det er derfor gledelig at regjeringen vil etableres et «program for frivillig retur i samarbeid med relevante organisasjoner».  

Streng asylpolitikk videreføres

Granavolden-plattformen representerer ikke et linjeskift i norsk asylpolitikk. Det har blitt gjennomført kraftig innstramninger på asylfeltet de siste årene, på noen områder i strid med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Den nye regjeringsplattformen endrer ikke dette.  

Solberg III-regjeringen vil «videreføre innsatsen for å tilbakekalle tillatelser når beskyttelsesbehovet er bortfalt». NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen (FO) utga høsten 2018 en rapport som viser at regjeringens instruks om opphør av flyktningstatus er mangelfullt utredet og i strid med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Opphør er et symbolpolitisk tiltak, som har påført tusenvis av flyktninger i Norge stor usikkerhet og vært til hinder for integrering. På grunn av mangelfull utredning og instruks i strid med annet regelverk, har saksbehandlingen tatt lang tid og påført dem som rammes ytterligere usikkerhet, samt praktiske og økonomiske problemer. Etter mer enn to år har noen ganske få fått endelige opphørsvedtak.

Mot UNHCRs vurderinger

Forsøk på å etablere omsorgssentre i hjemland skal fortsette. Regjeringen har i flere år villet etablere et omsorgssenter i Kabul for å sende enslige barn dit, klart i strid med afghanske myndigheters ønsker. NOAS er sterkt kritisk til at regjeringen framstiller det som ønskelig å opprette et slikt senter i Kabul, gitt den svært alvorlige sikkerhetssituasjonen i landet. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mener internflukt til Kabul på generelt grunnlag ikke lenger er mulig, på grunn av den nåværende sikkerhets-, menneskerettighets- og humanitære situasjonen. 

Vil etablere B-lag ved høye ankomster

Dersom asylankomstene igjen skulle øke markert, vil regjeringen gi færre rettigheter til personer med beskyttelsesbehov etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og ikke etter Flyktningkonvensjonen – såkalt subsidiær beskyttelse. Til nå har alle flyktninger fått samme rettigheter. NOAS ser ikke grunn til å skille mellom personer som alle har rett til beskyttelse i Norge. UNHCR mener konvensjonsflyktninger og personer med subsidiær beskyttelse har det samme beskyttelsesbehovet – og at det ikke er noen grunn til å forvente at beskyttelsesbehovet til personer med subsidiær beskyttelse vil vare kortere enn for konvensjonsflyktninger.

Vil fryse antall kvoteflyktninger

I følge Granavolden-plattformen skal det vedtatte nivået på kvoteflyktninger videreføres. Norge opplever rekordlave asylankomster. I Europa nekter mange stater å ta i land skipbrudne båtflyktninger. En direkte følge av EU-Tyrkia-avtalen er at tusenvis av asylsøkere hver måned kommer sjøveien til greske øyer, hvor de strander i ekstremt uverdige forhold. Det er derfor et smålig bidrag til bedre internasjonale løsninger at regjeringen vil se nivået på kvoteflyktninger «i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer, herunder eventuell relokalisering fra EU». Det vil bety at dersom Norge tar imot relokaliserte asylsøkere fra Hellas, vil det gå på bekostning av flyktninger andre steder i verden. Norge bør heller gå i front, og ta et større internasjonalt ansvar for mennesker på flukt.

Fortsatt folkerettsstridig behandling av barn

Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon å ikke gjøre en individuell rimelighetsvurdering før asylsøkere gis vedtak om retur til internflukt (les hvorfor her). Bruddet på flyktningkonvensjonen har ført til at barn som flykter alene og som tidligere fikk flyktningstatus i Norge, i dag får avslag på asyl fordi de kan henvises til internflukt et annet sted i hjemlandet. Dette bidro til en dramatisk økning i antall barn som kun fikk opphold på humanitært grunnlag fram til fylte 18 år. Stortingets vedtak av 14. november 2017 om å innføre sårbarhetskriterier, stopper ikke bruddet på flyktningkonvensjonen. Barn som etter konvensjonen er flyktninger har krav på flyktningstatus i Norge, ikke en vurdering etter sårbarhetskriterier. Sårbarhetskriterier kan kun gi opphold på humanitært grunnlag, som gir færre rettigheter enn flyktningstatus.

Sult på asylmottak

Regjeringsplattformen øker ikke de økonomiske stønadene til beboere på mottak. Stønadene ligger langt under satsene for sosialhjelp, og enda lenger unna SIFOs referansebudsjett. Matsikkerhet er en grunnleggende menneskerettighet, nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene art. 25. FN har definert at matsikkerhet eksisterer når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse. OsloMet gjennomførte i 2017 en studie om matsikkerhet blant 205 voksne mannlige og kvinnelige beboere på asylmottak. Studien viste at 93 % er matusikre. Ser man kun på barnefamilier, opplever 20 % av disse at deres barn sulter. For å forhindre matusikkerhet, anbefaler OsloMet at den økonomiske støtten til beboere i mottak økes.