Politiets Utlendingsenhet (PU) har begynt å gjennomføre tvangsreturer til Russland. Asylsøkere landet rundt er livredde for at de blir videresendt fra Russland til hjemlandet sitt, hvor de frykter at de blir sendt tilbake til krig og forfølgelse. NOAS deler asylsøkerens bekymring og mener at regjeringens tåkeprat dekker for den faktiske situasjonen. NOAS frykter at praksisen medfører at vi bryter våre internasjonale forpliktelser.

På Stortinget den 19. januar 2016 svarte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug på spørsmål om returer av asylsøkere som ikke har fått realitetsbehandlet sine asylsøknader i Norge, men avvist på grunnlag av instruksen fra regjeringen av 25. november 2015 og endringen av lovens § 32.

I stedet for å besvare de vanskelige spørsmålene gjentok Listhaug selvfølgeligheter om at de som ikke har et beskyttelsesbehov skal returneres raskt og de som har opphold i Russland kan sendes tilbake til Russland. Det er vi alle enige om, forutsatt at de ikke har asylanførsler vedrørende Russland. De vanskelige spørsmålene om de som ikke har varig oppholdstillatelse i Russland, besvarte hun ikke.

Ingjerd Schou gjentok argumentasjonen i Politisk kvarter i NRK P2 i dag og unngikk å kommentere kritikken om at Norge kan handle i strid med våre internasjonale forpliktelser, herunder prinsippet om non-refoulement. Hun uttalte at «i all hovedsak er de som har kommet over Storskog ikke syrere».

At de fleste ikke er syrere er en tilslørende og uriktig fremstilling. UDI opplyser at «den største gruppen asylsøkere er syriske borgere, men søkermassen består av til sammen 42 nasjonaliteter. De største nasjonsgruppene er: Syria (1 706), Afghanistan (1 628), Irak (403).» 

Livredde syrere på mottak rundt om i landet

NOAS har de siste dagene blitt kontaktet av mange asylsøkere som har kommet over Storskog. Majoriteten av disse er syrere. Flere av dem har kun visum i Russland av ulike slag. De forteller at de ikke har forutgående botid i Russland, men kun reist gjennom for å søke om asyl i et trygt europeisk land. Syriske asylsøkere forteller at de gjennom menneskesmuglere har kjøpt visum til Russland, blant annet transittvisum og såkalt businessvisum som gir rett til flere innreiser (multi entry visa). Denne gruppen omfattes av instruksen fra november 2015, der regjeringen instruerer forvaltningen om at for disse personene skal Russland anses som trygt tredjeland.

Russland er ikke et trygt tredjeland

Personer uten varig oppholdstillatelse i Russland som returneres fra Norge, vil være avhengig av det russiske asylinstituttet. På bakgrunn av tilgjengelig landinformasjon er NOAS sterkt bekymret over manglende tilgang til det russiske asylinstituttet, og at det ikke har tilstrekkelig rettssikkerhet som ivaretar grunnleggende rettigheter for mennesker med rett til beskyttelse.

Den norske utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, Landinfo, uttaler klart i sin egen respons om Russland sitt asylsystem og rettigheter for asylsøkere fra november 2015 at Russland er preget av et utilfredsstillende asylsystem og gir begrensede rettigheter til asylsøkere.

Senest 15. oktober i fjor ble Russland dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å ikke gi syriske asylsøkere tilgang til asylinstituttet. I saken L.M. and Others v. Russia slår EMD fast at syriske flyktninger som prøvde å fremme en søknad om asyl i Russland, ikke fikk tilgang til asylprosedyren. I stedet for å få asylsøknaden behandlet, fikk de et utvisningsvedtak og ble fengslet med sikte på uttransport tilbake til Syria. I dommen konkluderte EMD med at en utvisning til Syria, ville stride med EMK artikkel 2 og/eller 3.

Europasjef Vincent Cochetel hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier til NTB januar 2016 (gjengitt i Klassekampen 20.01.16):

«Asylinstituttet fungerer ikke i Russland. Det har store svakheter. De har betydelige problemer med å håndtere mennesker som faktisk trenger beskyttelse. Vi er ganske enkelt ikke enig i at man kan anse Russland som et trygt land for personer som trenger beskyttelse»

Frykter for deres liv og helse i Russland

I henhold til Landinfo sin respons så er det kun totalt 180 mottaksplasser i Russland og de er reservert for personer som søker flyktningstatus – ikke de som søker om midlertidig asyl. NOAS frykter derfor at de utsendte ikke har tilgang til bolig, mat og helsetjenester. Det er derfor fare for at deres liv og helse står på spill ved retur til Russland. NOAS har hørt om tilfeller hvor personer som har forsøkt å søke om asyl har måttet returnere til Syria for ikke å sulte hjelp i Russland.

Manglende tilgang på basisytelser som mat, helsetjenester og tak over hode kan i praksis effektivt hindre tilgang på asylinstituttet.

NOAS frykter at vi nå sender mennesker med beskyttelsesbehov til et land hvor deres grunnleggende rett til liv står i fare.

Returer fra Russland til Syria

I UNHCR sin rapport av 11. juli 2014 dokumenterer de 12 saker hvor retur til Syria faktisk har skjedd. Etter 2014 har Russland fortsatt å gi avslag på asylsøknader til syriske borgere. Statistikk fra Landinfo som er hentet fra russiske myndigheter viser at kun 333 personer fikk midlertidig asyl det første halvåret av 2015. Ingen har fått politisk asyl. Til sammen søkte 688. Avslagsprosenten er således stor, og det er alvorlig grunn til bekymring over at syriske asylsøkere som blir sendt tilbake til Russland ikke får beskyttelse der.

Europarådet har også kritisert Russlands asylforvaltning i mars 2014. I kritikken påpekes det at flere personer (minst 34) har forsvunnet fra Russland etter at EMD grep inn og stanset tvangsreturer på grunn av fare for brudd på EMK art. 3.

Det er videre viktig å se hen til at President Vladimir Putin signerte en ny lov i desember 2015 som åpner for at Russland kan se bort fra internasjonale avgjørelser hva angår menneskerettigheter. I henhold til den nye loven kan konstitusjonsdomstolen i Russland velge om de vil etterfølge dommer avsagt av internasjonale menneskerettighetsdomstoler eller ikke. Russisk domstol kan således tilsidesette avgjørelser tatt av EMD. Dette har direkte betydning for EMD-dommen fattet 15. oktober 2015. Den nye loven innebærer at norske myndigheter ikke med sikkerhet kan vite at Russland ikke vil deportere syrere tilbake til Syria, i og med at russiske domstoler kan velge å tilsidesette EMD-dommen fra oktober, og eventuelle fremtidige dommer fra EMD.

Loven er basert på en avgjørelse fra Russlands konstitusjonelle domstol fra juli 2015 der domstolen konkluderte med at «judgments of the European Court of Human Rights cannot be implemented if they contradict Russia’s constitution.»

Politisk instruks hindrer forsvarlig faglig behandling

Den 25. november 2015 ble både UDI og UNE instruert om å anse Russland som et trygt tredjeland. Dette ble gjort uten grundig forsvarlig vurdering av fagforvaltningen. Konsekvensen er at personer uten noen tilknytning eller botid i Russland og som kun har vært på gjennomreise i Russland nå får avslag. UDI og UNE må forholde seg til regjeringens instruks og kan derfor ikke vurdere om en retur til Russland er i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Dette er allerede forutsatt i instruksen:

«Dersom søkeren har oppholdstillatelse i, eller visum av lengre varighet eller med adgang til flere innreiser til Russland, må det legges til grunn at søkeren vil kunne fortsette å oppholde seg i Russland på samme grunnlag ved retur. En retur til Russland i slike saker vil derfor i utgangspunktet ikke innebære brudd på EMK artikkel 3.» (NOAS’ uthevning)

Utlendingsforvaltningen MÅ da i henhold til instruksen avvise disse sakene. Utlendingsforvaltningen er effektivt bundet opp av politiske instrukser i stedet for å gjøre konkrete grundige vurderinger i sakene. Når Listhaug henviser til at hun stoler på at utlendingsforvaltningen gjør en grundig vurdering i hver sak og stoler på deres avgjørelser, forsøker hun å skyve ansvaret over på utlendingsforvaltningen som i realiteten er bundet av hennes regjerings instruks og således ikke har gjort en egen vurdering.

Sammenligner vi UNE sin praksis med andre land hvor UNE ikke er underlagt politiske instrukser, fattet UNE i desember 2015 et vedtak vedrørende spørsmålet om Ungarn var å anse som et trygt tredjeland. UNE konkluderer med at så ikke er tilfellet. UNE viste i sin konklusjon til EMD sin dom M.S.S vs Belgia og Hellas. Det hitsettes følgende fra UNEs vedtak:

«M.S.S. v. Belgia og Hellas (Application no. 30696/09), illustrerer etter nemndas oppfatning med tydelighet at det er de reelle forholdene som er avgjørende.

Belgia ble der dømt for brudd på EMK artikkel 3 for å ha returnert M.S.S. tilbake til Hellas og dermed utsatt ham for den risiko greske asylprosedyrer innebærer. Videre ble Belgia dømt for å ha utsatt M.S.S. for brudd på artikkel 3 på grunn av fengsels- og livsvilkårene i Hellas. Domstolen dømte dessuten Belgia enstemmig for brudd på artikkel 13 i sammenheng med artikkel 3. EMD konkluderte med at belgiske myndigheter visste, eller burde ha visst, at personen ikke hadde noen garantier for behandling av asylsøknaden. EMD viste til at det var den reelle situasjonen i tredjelandet, ikke det faktum at landet hadde tiltrådt internasjonale avtaler, som var avgjørende, og medlemslandene måtte forsikre seg om hvordan asyllovgivningen fungerte i praksis.» (NOAS’ uthevning)

NOAS frykter at retur til Russland kan medføre at personer med et beskyttelsesbehov blir sendt tilbake til forfølgelse, og i ytterste konsekvens er det fare for at liv går tapt. Dette innebærer et klart brudd på våre internasjonale forpliktelser. Vi anmoder derfor norske myndigheter å stoppe uttransporteringen av asylsøkere som har kommet over Storskog som er uten varig opphold i Russland og at de får realitetsbehandlet asylsøknadene i Norge.

For mer informasjon kontakt:

Seniorrådgiver: Jon Ole Martinsen m: 404 93 689 – jom@noas.org

Rådgiver: Cecilia Sognnæs – m. 48 09 52 31 – cecilia.sognnes@noas.org