Storskog endret asylpolitikken
To ferske rapporter fra Den norske Helsingforskomité og NOAS viser at norske myndigheters svar på asylankomster over Storskog er et regelverk og praksis i strid med internasjonale konvensjoner.
Siden november 2015 har det vært tilnærmet umulig for asylsøkere å søke beskyttelse ved den norsk-russiske grense på Storskog. Gjennom en avtale med russiske myndigheter nektes asylsøkere uten visum til Norge eller Schengen å slippe fram til den norske grensen. Asylsøkere som slipper fram, kan nektes realitetsbehandling i Norge og forsøkes returnert til Russland. Selv om asylsøkere ikke er sikret tilgang til asylsaksbehandling og flyktningstatus i praksis er omtrent umulig å oppnå, har norske politikere vedtatt at Russland er et trygt tredjeland for flyktninger.
Den norske Helsingforskomité og NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere lanserer to rapporter som dokumenterer konsekvensene av hastevedtakene fra november 2015, som to år seinere ble permanente regelendringer. Rapportene som lanseres i Kirkenes, beskriver hvordan Storskog endret norsk asylpolitikk og hvordan både Norge og Russland bryter med internasjonale konvensjonsforpliktelser gjennom regelverk og praksis som utestenger flyktninger fra grunnleggende rettigheter.
– I Russland finnes en formell, men ikke en reell mulighet til å oppnå beskyttelse som flyktning, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité. Engesland mener det burde bekymre norske myndigheter at de dermed har svekket Norges troverdighet i internasjonalt menneskerettighetsarbeid.
– Med endringer i regelverk og praksis fra november 2015 har norske myndigheter med viten og vilje utestengt flyktninger fra rettigheter de har etter internasjonale konvensjoner, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere.
NOAS’ rapport er en grundig gjennomgang av hvordan midlertidige lovendringer, som nå er gjort permanente, avskjærer asylsøkere fra retten til å søke beskyttelse. En avtale med Russland hindrer asylsøkere uten visum å slippe fram til den norsk-russiske grensen. Fra og med november 2015 er det ikke lenger noe krav for at norske myndigheter skal kunne avvise realitetsbehandling av søknad om beskyttelse i Norge, at asylsøker har reell tilgang på asylprosedyre og flyktningstatus i det «trygge» tredjeland søkeren returneres til. Uten en ansvarsfordelingsavtale med Russland, som sikrer flyktninger tilgang til asylprosedyre og mulig flyktningstatus i ett av de to landene, bryter både Norge og Russland med sine forpliktelser etter flyktningkonvensjonen.
Helsingforskomiteen forklarer i sin rapport det russiske lovverket for asylsøkere og flyktninger, og dokumenterer hvordan asylsystemet ikke fungerer i praksis. Asylsøkere risikerer arrestasjon, internering og utvisning i alle stadier av asylprosessen. Tillatelser kan trekkes tilbake, og gjeldende lov har ingen bestemmelse som direkte forbyr retur til mulig forfølgelse i opprinnelseslandet. I praksis betyr dette at et forsvinnende lite antall flyktninger får beskyttelse i landet som Norge sender asylsøkerne tilbake til.
Les NOAS’ rapport her.