På TV2-nyhetene lørdag klokken 18:30 og på Oslo APs årsmøte advarte statsminister Jens Stoltenberg mot økte asylankomster ved endret praksis for lengeværende barn av foreldre med endelig avslag, og anslo at det kan medføre 20 000 nye asylsøkere til Norge. NOAS mener det ikke finnes empiri som tilsier at uttalelsene har rot i virkeligheten. Empirien viser tvert i mot at det å gi tillatelse til barna som har vært her lengst og slått rot her, ikke medfører høyere asylankomster.

NOAS vil gjerne i den forbindelse få påpeke følgende fakta:

I 2004 gjennomførte Norske myndigheter en ad-hoc løsning (amnesti)  med en midlertidig forskrift som medførte at de lengeværende barna som hadde 3 år  botid eller lengre tid på asylmottak og hadde endelig på sin asylsøknad fikk lov til å bli i Norge. De 2 årene etter 2005 og 2006 hadde de laveste asylankomsttallene til Norge på 2000 tallet, det kom da henholdsvis 5 402 og 5 320 asylsøkere. Dette viser at det ikke er grunnlag for å påstå at det å gjøre noe for barna medfører høyere asylankomster.

Når det gjelder økningen i 2008 og 2009 så skyldes dette hovedsakelig andre årsaker enn oppmykning av regelverket overfor asylbarna, blant annet at Sverige hadde endret sin praksis ovenfor irakere, de som kom var heller ikke hovedsakelig barnefamilier, men mennesker på flukt fra land som Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Iran. 

Også tidligere år har det kommet mange asylsøkere til Norge uavhengig av endring av praksis, f.eks kom det 17 480 asylsøkere i 2003, det var i forkant av 2003 ingen oppmykning av praksis eller ordninger for barn som skulle tilsi denne økningen.

Generelt om pull-faktorer

En av forskerne som var ansvarlige for rapporten(«Regularisations in the European Union.» ICMPD, 2008. The International Centre for Migration Policy Development (ICMPD), som holder til i Wien, er eid av 12 EU-land i fellesskap. Rapporten ble utarbeidet på bestilling fra EUs justisdirektora)t, Albert Kraler, slår fast at: de har ikke kunnet registrere noe mønster med økt tilstrømning i etterkant regulariseringsordninger, dette til tross for at ordningene i andre land har vært langt mer omfattende enn det som ville være aktuelt i Norge. Kraler mente at en mulig årsak til at slike ordninger ikke har den forventede pull-effekten, er at asylsøkere ikke planlegger framtiden på denne måten: Flykter man fra krig aller diktatur, forventer man opphold, man planlegger ikke for muligheten for avslag og hva som da kan skje mange år senere. Han gjentok dette i like tydelige ordelag da han var i Norge i oktober 2011, på en konferanse om papirløse arrangert av Justisdepartementet, UDI og Institutt for samfunnsforskning.

 Videre så vises det til forskningen som ble gjort om asylankomstene i 2008 som ble publisert i 2009 (lenke: http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2009/2009-012)

 Jan-Paul Brekke and

Monica Five Aarset

Why Norway?

Understanding Asylum

Destination

 “Conducting a thorough time series analysis of whether this thesis also fits

the Norwegian case would be beyond the scope of the present study. However,

a brief look at the numbers for 2007 and 2008 shows that two of the

groups that increased strongly in Norway also did so in Europe. We mentioned

previously in this chapter the near doubling of arrivals to Europe our

continent from Afghanistan and Somalia. Both these countries have a well established

diasporas in Norway (24000 of Somali and 9000 of Afghani background

as per January 2009, ssb.no). Higher numbers of arrivals to Europe

were also noted from Eritrea, a country which also has a history of seeking

refuge in Norway (there are 4000 people of Eritrean background residing in

Norway). The increase in arrivals from this group to Norway in 2008 would

also seem to support the network thesis.

However, the group with the largest increase in 2008 came to Norway

from Iraq. And during that year, the number of Iraqis coming to Europe (38)

was down (10 percent). In other words, other explanations have to be used in

this case. If we maintain the changes in Swedish policy as the main cause for

the arrivals in Norway for this group”

Det vises også til vårt bakgrunnsnotat om de lengeværende barna som kan leses her: http://www.noas.org/?p=news&id=3472

Kontakt for ytterligere informasjon eller uttalelser:

Jon Ole Martinsen

Rådgiver

M:  404 93 689