Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 3 og Grunnloven § 104, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Det gjelder også i utlendingssaker, som er saker av svært stor betydning for barn.

Lengeværende barn

Sosialistisk Venstreparti (SV) har fremmet et representantforslag på Stortinget, der de blant annet foreslår å «stille alle retursaker som gjelder lengeværende asylsøkende barn, i bero frem til det er gjennomført en gjennomgang av Utlendingsnemndas praksis i disse sakene, herunder om barnets beste, barnets oppholdstid og humanitære hensyn vektes i tråd med lovgivers intensjon.»

Lengeværende barn er barn uten oppholdstillatelse som har bodd flere år i Norge. Når myndighetene skal bestemme om lengeværende barn skal få opphold på humanitært grunnlag på grunn av sterk tilknytning til Norge, veier de hensynet til barnets beste opp mot såkalte innvandringsregulerende hensyn.

I 2014 ble regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om nye regler for lengeværende barn. Hensynet til barnets beste og barns tilknytning til Norge skulle veie tyngre enn tidligere i vektingen mot de innvandringsregulerende hensynene i saken. NOAS’ erfaring fra rettshjelpsarbeidet er at behandlingen av disse sakene har blitt bedre, og at forvaltningen har en mer enhetlig praksis i etterkant av regelendringene.

Det finnes imidlertid unntak, som saken til Mustafa – gutten som må reise ut av Norge etter 12 år her. NOAS mener Utlendingsnemnda (UNE) har feilvurdert saken, og at det er grovt urimelig at han skal kastes ut av landet. Hensynet til barnets beste tapte for innvandringsregulerende hensyn, til tross for Mustafas sterke tilknytning til Norge gjennom mange års opphold her og en bror med oppholdstillatelse i Norge. Mustafa har bodd det meste av livet sitt i Norge, og snakker flytende norsk. Han har i mange år måtte leve med belastningen hans usikre situasjon innebærer. Han har vært under barnevernets omsorg, og barnevernet har vurdert at han har behov for ettervern. NOAS mener forvaltningen i denne saken har lagt for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn, og Mustafa blir offer for arvesynd.

I innstillingen til SVs representantforslag fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, får forslaget ikke flertall. Flertallet i komiteen, bestående av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, foreslår imidlertid «en gjennomgang av praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste i utlendingssaker, for å belyse hvorvidt utlendingsmyndighetene gjør en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak, og om de i tilstrekkelig grad synliggjør sine konkrete vurderinger i disse sakene.».

NOAS støtter en slik gjennomgang som flertallet i komiteen foreslår. Det har vært en gjentatt utfordring de siste årene at hensynet til barnets beste ikke har blitt godt nok utredet og heller ikke tillagt nok vekt i utlendingssaker, slik Barnekonvensjonen krever. Det har vi sett i sakene til lengeværende barn, enslige mindreårige, i utvisningssaker og i sakene til ID-løse barn.

Representantforslaget skal endelig avgjøres ved avstemning i Stortinget 23. februar.

Utvisning

I 2018 fattet Stortinget et vedtak der de ba regjeringen «utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige hensyn tilsier det, som hensynet til barnets beste.» To år senere, i mars 2020, sendte regjeringen et lovforslag som oppfølging av Stortingets vedtak på høring. Les NOAS’ høringssvar her. I februar 2021 ble saken endelig sendt til Stortinget.

Regjeringen foreslår å innføre tre års tilleggstid for å få permanent oppholdstillatelse (i tillegg til botidskravet på tre eller fem år som allerede gjelder), som et mulig alternativ til utvisning. Regjeringen understreker imidlertid at de nye reglene om tilleggstid ikke skal danne grunnlag for noen generell oppmyking av praksis, og at «heller ikke i saker som berører barn, legges det opp til en generell oppmyking av praksis».

Regjeringen foreslår også at tilleggstid kan benyttes i saker hvor det i dag ikke utvises – eksempelvis av hensyn til barnets beste. Det innebærer at det vil ilegges reaksjoner i flere saker enn tidligere.

Utvisning blandes ofte feilaktig sammen med det å få avslag på asylsøknaden og måtte forlate Norge. I tillegg til avslag på asylsøknaden og pålegg om å forlate Norge, kan man få et vedtak om utvisning. Et vedtak om utvisning innebærer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan være varig eller for ett eller flere år.

Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd på utlendingsloven eller straffeloven. De fleste utvisningssaker NOAS ser i rettshjelpsarbeidet, omhandler utvisning for brudd på utlendingsloven på grunn av at personen har oppholdt seg i Norge etter at utreisefristen har utløpt.

Utvisning av en forelder medfører at barnefamilier som bor i Norge blir splittet, og barn står i fare for å bli frarøvet en oppvekst med begge foreldrene. En rapport fra NOAS og Redd Barna utgitt i 2020, dokumenterer at vurderingen av hensynet til barnets beste svikter i utvisningssaker. Våre anbefalinger er blant annet at:

• Regelverket bør endres for å sikre at UDI og UNE gjør en grundig, helhetlig og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt sak, som synliggjøres i vedtak, slik Barnekonvensjonen krever.
• Barn som berøres av utvisningssaker må oftere høres muntlig og direkte.
• Det må sikres at barnets interesser danner utgangspunktet, løftes spesielt frem og står i forgrunnen i UDIs og UNEs utvisningsvurdering, i tråd med dom fra Høyesterett.
• Det bør vurderes å innføre andre reaksjonsformer enn utvisning med innreiseforbud for brudd på utlendingslovens bestemmelser for utlendinger med barn i Norge. Hovedregel for brudd på utlendingsloven bør være andre reaksjoner enn utvisning når utlendingen har barn bosatt i Norge.
• Barn som berøres i utvisningssaker må ses som egne rettssubjekter og gis rettshjelp.

Regjeringens forslag svarer ikke på disse behovene. Det er svært uklart i hvor mange saker tilleggstid for permanent opphold vil brukes i stedet for utvisning. NOAS er bekymret for at det vil gjelde få saker, og få mindre betydning enn det som var intensjonen i Stortingets vedtak. Vi advarer mot en lovendring som i hovedsak kun fører til at det blir ilagt sanksjoner i flere saker, uten at færre barn blir adskilt fra sine foreldre.

Det er for øvrig positivt at departementet vil utrede praksis i utvisningssaker, og at UDI skal lyse ut et oppdrag om å utrede behovet for mer muntlig og direkte høring av barn i utvisningssaker.

Var artikkelen informativ? Del den gjerne eller støtt vårt arbeid for bedre rettssikkerhet for asylsøkere og flyktninger.