Gebyret for familiegjenforening reduseres i statsbudsjettet til i underkant av 8.000 kroner. Det norske gebyret ligger fortsatt i verdenstoppen. (foto: UNHCR/Chris Melzer)

Statsbudsjettet: regjeringen gir og tar

Regjeringen kutter i gebyret for familiegjenforening, men øker gebyrene i andre utlendingssaker og sparer millioner på færre trygderettigheter til flyktninger.

Gebyrer og trygderettigheter

Det er godt nytt at regjeringen følger opp forpliktelsen i Granavolden-plattformen og reduserer gebyret flyktninger må betale for å bli gjenforent med familien. Gebyret reduseres fra 10.500 kr. til litt under 8000 kr. Reduksjonen er en reversering av en økning i gebyret regjeringen innførte i 2018. Til tross for at reduksjonen på 25 prosent er betydelig, er gebyret fortsatt høyt. Både i Danmark og Sverige gjøres det unntak for gebyrkrav for flyktningfamilier.

Selv om gebyret for familiegjenforening reduseres, vil regjeringen i 2020 totalt ta inn 10 millioner kroner mer i gebyrer i utlendingssaker enn i 2019 – blant annet ved å øke søknadsgebyret for permanent opphold. 

Regjeringen beregner å spare 0,4 milliarder kroner over en treårsperiode fra 2021 til 2023, som en effekt av å fjerne folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger (les mer om trygdebestemmelsene her) og øke botidskravet fra 3 til 5 år for en rekke ytelser. Endringene vil innebære at færre flyktninger vil tilfredsstille inntektskravene for å få familiegjenforening (det vil ramme flyktninger som av ulike grunner ikke har klart å søke familiegjenforening innen fristene for unntak fra inntektskravet).

Endring i rettshjelpsmidler

Regjeringen vil fra 2020 oppheve øremerking av spesielle rettshjelpstiltak. Midlene skal i stedet fordeles av Statens sivilrettsforvaltning etter søknad fra organisasjonene. Endringen kan bidra til at organisasjonene får en likere og mer rettferdig tilgang til rettshjelpsmidler.

Dersom regjeringen skal oppfylle forpliktelsen i Granavolden-plattformen om å styrke rettshjelpsordningene på innvandringsfeltet, bør den totale bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak økes. For å sikre en viss forutsigbarhet i tildelingen, bør det gis rammetildelinger for mer enn ett år av gangen. Svar på søknader om rettshjelpsmidler bør gis tidlig i året, slik at organisasjonene har mulighet til trygg budsjettering.

Kvoteflyktninger og relokaliserte

På grunn av Europas stengte grenser er antall asylsøkere som kommer til Norge rekordlavt. Det er derfor viktig at regjeringen vil opprettholde antallet kvoteflyktninger på 3000, tilsvarende som i 2019. Det er en økning sammenlignet med 2018, da Norge mottok 2120 kvoteflyktninger.

Regjeringen har ifølge det foreslåtte statsbudsjettet ingen planer om å ta imot relokaliserte asylsøkere fra Hellas. Mennesker på flukt, inkludert mange enslige barn, sitter i leirer i Hellas under uverdige og uholdbare forhold. Norge burde bidra til at noen av de mest sårbare blir reddet ut. Norge har kapasitet, og flere kommuner ønsker å ta imot flyktninger.

Norske bidrag til å styrke gresk kapasitet til asylsaksbehandling er viktig. Men det varsles ingen ytterligere tiltak i 2020-budsjettet for å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen for flyktninger og migranter i Hellas. Med et økende antall registrerte asylsøkere i landet og fortsatt manglende kapasitet til å håndtere situasjonen, er det primære behovet at Norge og andre EU-land bidrar med relokalisering av asylsøkere fra Hellas til asylsaksbehandling i andre trygge europeiske land.

Mer til barnehage og kompetanseheving for norsklærere

En god og viktig prioritering i statsbudsjettet, er barnehage til barn i asylmottak. Det er svært krevende for familier å bo på asylmottak, og barnehagetilbud er avgjørende. I revidert nasjonalbudsjett vedtok regjeringen å innføre gratis kjernetid også for ettåringer i asylmottak, som videreføres i 2020. I tillegg utvides barnehagetilbudet fra kjernetid til fulltidsplass for to- og treåringer. I 2020 vil det dermed gis tilskudd til fulltidsplass i barnehage for barn fra to til fem år, gratis kjernetid for barn på ett år, og fulltidsbarnehage og skolefritidsordning for alle barn i integreringsmottak.

En annen positiv satsning, og i tråd med regjeringens forslag til ny integreringslov, er at midlene til kompetanseheving for norsklærere dobles.