fbpx
top

Statsbudsjettet: Ja til rettssikkerhet og nei til matsikkerhet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er gode nyheter for asylsøkeres rettssikkerhet, og det er svært positivt at det foreslås en økning i antall kvoteflyktninger. Men stønadene til beboere på asylmottak vil fortsatt være uforsvarlig lave, og budsjettet mangler styrking av informasjon og veiledning som et virkemiddel i asylpolitikken.

Rettshjelp virker

Det er godt nytt for asylsøkeres rettssikkerhet at rettshjelpsmidler til NOAS videreføres på samme nivå som i år, for rettshjelp virker: Halvparten av personene som med hjelp fra NOAS fikk ny vurdering av asylsaken i 2017, fikk omgjort vedtaket. Dette er i tråd med Jeløya-plattformen fra januar 2018, som sier at regjeringen vil stå for en rettssikker innvandringspolitikk og sikre gode rettshjelpsordninger på innvandringsfeltet.

Til tross for lave asylankomster, er rettshjelpsbehovet stort. De siste års innstramninger på asylfeltet, mangelfulle utredninger fra regjeringen og uklar praksis på flere områder, gjør behandlingen av enkeltsaker mer krevende og øker behovet for utredning av ulike problemstillinger. Innstramminger i strid med konvensjonsforpliktelser og uavklart praksis øker behovet for rettslig prøving av flere typer saker. I NOAS’ Domstolsprosjekt forbereder våre saksbehandlere saker for rettslig prøving, mens advokater i et ti-talls advokatfirmaer prosederer sakene pro bono.

Beboere på asylmottak lever i fattigdom

Det er bekymringsfullt at regjeringen ikke har foreslått å øke de økonomiske stønadene til beboere i asylmottak. En voksen beboer i ordinært asylmottak får under 2500 kr i måneden. Det skal dekke mat, klær, medisiner, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Det er innført en maksgrense på økonomisk støtte på 10.000 kr per familie, uansett hvor mange barn det er i familien.

Matsikkerhet er en grunnleggende menneskerettighet, nedfelt i FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene art. 25. OsloMet gjennomførte i 2017 en studie om matsikkerhet blant 205 voksne mannlige og kvinnelige beboere på asylmottak. Studien viste at 93 % er matusikre. Av disse opplever 12 % matusikkerhet uten sult, 84% matusikkerhet med sult, og 4 % at deres barn sulter. Ser man kun på barnefamilier, opplever 20 % av disse at deres barn sulter. For å forhindre matusikkerhet, anbefaler OsloMet at den økonomiske støtten til beboere i mottak økes.

Flere kvoteflyktninger

I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil «videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter». Det er positivt at regjeringen følger opp dette, og foreslår å øke antall kvoteflyktninger fra 2120 i 2018 til 3 000 i 2019. NOAS mener det med dagens lave asylankomster er god grunn for Stortinget til å imøtekomme UNHCRs ønske om at Norge sier ja til enda flere kvoteflyktninger i 2019.

Behov for styrking av informasjon og veiledning

Regjeringen er i det foreslåtte statsbudsjettet opptatt av kontroll og tvang som virkemiddel i asylpolitikken. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU) med å avdekke saker der oppholdstillatelse er gitt på uriktig grunnlag, det satses på PUs arbeid med identitetsavklaring i innledende fase av asylprosessen, og satsing på tvangsreturer videreføres.

Informasjon og veiledning fra en uavhengig aktør som virkemiddel bør styrkes, både i innledende fase av asylprosessen og for personer med avslag på asylsøknaden. Best mulig opplysning av asylsaken forutsetter at asylsøkere har fått tilstrekkelig informasjon og veiledning. I forbindelse med innføring av ny saksflyt i innledende fase ved Ankomstsenteret Østfold, bør informasjon og veiledning styrkes. Det bør også innføres en fast ordning for informasjon og veiledning til personer med avslag på asylsøknaden. Realitetsorienterende samtaler med en uavhengig aktør, som inkluderer en gjennomgang av vurderingene myndighetene har gjort i asylsaken, er et viktig tiltak for å øke antallet assisterte returer.