24. juni 2014 trakk regjeringsadvokaten anken i en sak som etter planen skulle behandles i Høyesterett i august. At anken trekkes innebærer at det er lagmannsrettens avgjørelse, som er i tråd med NOAS’ syn, som blir gjeldende. Dette er altså den andre Høyesterettssaken i løpet av få dager hvor NOAS’ syn vinner fram.

NOAS erklærte partshjelp i saken i mai i år, ved hjelp av advokatfirmaet Wiersholm, som NOAS har et fast samarbeid med. Advokat Jan Fougner tok oppdraget for NOAS pro bono.

Saken dreide seg om Utlendingsnemndas avslag på søknad om utlendingspass. Ifølge utlendingsloven § 64 skal reisebevis for flyktninger og utlendingspass gis med mindre «særlige grunner taler mot det». Etter utlendingsforskriften kan slike reisedokument nektes utstedt når «det er tvil om utlendingens identitet». Det sentrale i saken for Høyesterett var hvilket beviskrav – eller graden av sannsynlighet – som skal legges til grunn når det skal vurderes om det er «tvil om utlendingens identitet».

Saken ble i tingretten og lagmannsretten ført av advokat Preben Henriksen og Staten tapte saken begge steder. Begge rettsinstanser har lagt til grunn at beviskravet etter utlendingsforskriften § 12-5 jf. § 12-1 første ledd bokstav b er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

UNE hadde feilaktig lagt til grunn at søkere må godtgjøre sin identitet utover rimelig og fornuftig tvil. Fortolkningen av begrepet «tvil» om identitet i avgjørelser etter utlendingsforskriften, har stor betydning for både flyktninger med beskyttelse og utlendinger med oppholdstillatelse som søker reisebevis eller utlendingspass i Norge. Hovedspørsmålet i saken ligger derfor i kjerneområdet av NOAS’ oppdrag og er grunnen til at NOAS erklærte partshjelp.

NOAS har anført at rettskildene sett under ett, behovet for sammenheng i regelverket og Norges internasjonale forpliktelser, klart tilsier at uttrykket «tvil» må forstås som den tvil som gjenstår der identitet ikke kan angis basert på det alminnelige sannsynlighetsovervektsprinsippet.

Når Regjeringsadvokaten trakk anken må lagmannsrettens syn – alminnelig sannsynlighetsovervekt er det korrekte beviskravet – legges til grunn for fremtidig forvaltningspraksis.

Advokat Jan Fougner hadde følgende kommentar etter at det ble klart at Regjeringsadvokaten trakk anken:

«Rettskildene viste, sett i sammenheng, nokså klart at det bare gjaldt et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt. Alle organer, med unntak av UNE, godtok det. Et uavhengig UNE må ikke bli et UNE ute av kontroll. Regjeringsadvokaten skal derfor ha honnør for å ha satt foten ned.»

Interessant nok følger det også av UNEs interne retningslinjer at sannsynlighetsovervekt brukes når tvilsbegrepet forklares:

 «Tvil om identitet er et begrep som brukes i lov/forskrift, forarbeider og en rekke andre rettskilder, herunder i forvaltningspraksis. Tvil om identitet brukes som regel om tilfeller der oppgitt identitet ikke er sannsynliggjort, men brukes også for de tilfeller der en oppgitt identitet er sannsynliggjort, men ikke dokumentert”.

I dokumentet heter det videre:

«Det sentrale for vurderingen etter utlendingsloven er derfor om «graden av tvil» som gjør seg gjeldende innebærer at oppgitt identitet ikke er sannsynliggjort eller at utlendingen mest sannsynlig har gitt riktige opplysninger om identitet (dvs. sannsynliggjort)».

NOAS berømmer staten for å ha trukket anken og ser frem til en fremtidig forvaltningspraksis i tråd med lagmannsretten dom (LB-2013-108356). Dommen kan leses her.