Dag og Tids artikkel om asylpolitikk 22.oktober kan gi det inntrykk at regjeringens restriktive linje til stor del har måttet bli demontert, etter press fra forskjellig hold. Vi tror dessverre ikke at den åpenbart bekymrede artikkelforfatteren har mye rett i dette.

Grunnlaget for artikkelens påstand er at ”tre av stolpene i den norske innstramninga i asylpolitikken” med ett skal være borte: Hellas-returer, returer til Somalia og ventemottakene for asylsøkere med avslag. Av disse tre er det kun den første som kan sies å komme nær å være en ”stolpe” i denne sammenhengen.

Før stoppen av returer av asylsøkere til Hellas var spørsmålet bare om hvor lenge Norge kunne vente. Som statssekretær Lønseth forteller i intervjuet koblet til artikkelen, ble returstoppen gjennomført først etter at andre land hadde gått i bresjen. Etter den direkte anmodningen fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen ville det vært uhørt av Norge å fortsette praksisen.

Når det gjelder Somalia, så er det et faktum er at det har vært returstopp til den sørlige delen av landet siden 2006. Denne ble opphevet av Utlendingsnemnda tidligere i år, etter et bemerkelsesverdig prinsippvedtak om igjen å tillate returer til Mogadishu, midt i en utvikling med eskalering av volden i byen. Dette var så drøyt at regjeringen måtte gripe inn, og instruere UNE om å vurdere saken på nytt. Resultatet er det seneste vedtaket som sier at det bare kan henvises til retur til Mogadishu i unntakstilfeller.

Hva som har havnet i bakgrunnen er at det opprinnelige vedtaket fra UNE også åpnet for å henvise personer til internflukt i Sør-Somalia, stikk i strid med FNs anbefalinger. Dette fikk regjeringens godkjennelse, og justisministeren understrekte i denne forbindelse at dette ville medføre at mange fra Mogadishu måtte regne med å bli returnert likevel. Så noen returstopp er dette definitivt ikke; tvert i mot en utvidet adgang til retur.

Nedleggingen av ventemottakene på Lier og Fagerli skjedde etter en sommer med både nedslående evaluering og ødeleggelser forårsaket av beboere. Ventemottakene ble opprinnelig innført som et alternativ til å henvise asylsøkere med avslag til gata. Dette kan følgelig neppe betegnes som et innstramningstiltak. Mottakene vil nå i stedet bli erstattet av såkalte retursentre, der det vil bli prøvd ut nye måter å få folk til å returnere frivillig. Vi tviler på at disse vil inspirere flere til å komme til Norge.

Regjeringens innstramninger kan sies å ha tre hovedelementer: Mer restriktiv praksis for de fleste av de viktige asyllandene (Afghanistan, Somalia, Irak, Tsjetsjenia, de palestinske områdene), høyere terskel for å oppnå opphold på humanitært grunnlag, samt øket satsing på gjennomføring av tvangsreturer. Alt har kommet etter den økte tilstrømningen i 2007-08, så å sende signaler til potensielle asylsøkere er åpenbart et sentralt motiv.

Disse hovedtrekkene står ved lag, og med unntak av noen positive signaler angående behandlingen av barn, er det lite som tyder på noen endring med det første.

Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver NOAS