NOAS har fått en rekke henvendelser fra irakiske asylsøkere og mottakspersonale i kjølvannet av utlendingsmyndighetenes beslutning om å bruke Utlendingsforskriftens §21,5, som gir en midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening eller bosettingstillatelse, overfor irakiske asylsøkere. Vi gjengir her de spørsmålene vi nylig fikk fra en gruppe kurdiske asylsøkere, og våre svar.
Når vi nedenfor bruker uttrykket «midlertidig oppholdstillatelse», mener vi opphold i henhold til Utlendingsforskriftens § 21,2 jf. 21,5.

Hvordan ser UDI på forskjellen/bedring av situasjonen i Kurdistan i dag, i motsetning til tidligere, da alle fikk opphold? Etter vår mening er ikke situasjonen på noen måte endret.

Norske myndigheter legger vekt på at det er generelt rolige forhold i Nord-Irak, og støtter seg her på en rapport fra UNHCR (FNs høykommissariat for flyktninger) som åpner for en begrenset retur av personer til dette området. Etter vår vurdering er situasjonen i Nord-Irak både uoversiktlig og uforutsigbar, og NOAS har vært kritiske til denne endringen i praksis.

Hvorfor tar behandlingen så lang tid?

Den lange behandlingstiden skyldes først og fremst de relativt høye asylsøkertallene for 1999. Siden vel 40% av de som kom var fra Irak, har arbeidsmengden for saksbehandlerne i den avdelingen som jobber med disse sakene vært stor. Konsekvensen har blitt en urimelig og uakseptabel ventetid for de fleste asylsøkere, og for kurderne spesielt. NOAS har gjentatte ganger tatt opp dette, både i media og direkte med myndighetene, men vi må konstatere at det stadig er et problem.

Hva er begrunnelsen for forskjellsbehandlingen? Hvorfor får noen mulighet for bosetting, familiegjenforening og fremmedpass mens andre ikke?

Norske utlendingsmyndigheter har uttalt at de irakerne som etter en individuell vurdering har behov for beskyttelse, stadig skal få flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag. Dette skal dermed, etter hva myndighetene sier, avhenge av hva den enkelte asylsøkeren har vært gjennom og hva han/hun risikerer ved retur til Irak. At man har vært politisk aktiv og derfor har vært utsatt for forfølgelse, med en fare for forfølgelse ved en eventuell retur, er noe myndighetene normalt vil legge vekt på.

Det NOAS har vært bekymret for, og det vi nå såvidt begynner å se eksempler på, er at listen for innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag kan se ut til å bli lagt svært høyt, siden norske myndigheter nå har en annen og svakere oppholdstillatelse som de kan benytte i stedet. Vi er redd for at asylsøkere som kan være i fare ved retur og som derfor burde få enten flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag, nå vil få en midlertidig oppholdstillatelse.

For de asylsøkerne som får en midlertidig oppholdstillatelse uten mulighet for bosetting og familiegjenforening – hva skjer etter at de 12 månedene er over? Blir det nye 12 måneder eller hjemreise? Hvis den midlertidige oppholdstillatelsen skulle vise seg å bli forlenget med ett år, hva skjer da med muligheten for familiegjenforening.

NOAS tok opp disse spørsmålene i et møte med den tidligere politiske ledelsen i Justisdepartementet, men vi fikk få svar. Alt tyder på at myndighetene i det lengste vil utsette å ta stilling til disse tingene. Konsekvensen er at en stor gruppe mennesker ikke har den minste oversikt over hva som ligger foran dem, over hva som vil skje ett år inn i fremtiden.

Per i dag er det ikke mulig for norske myndigheter å returnere noen til Nord-Irak. Hvis dette skulle endre seg i løpet av 12-måneders perioden, vil de personene som har fått en midlertidig oppholdstillatelse måtte reise tilbake. Vi har dessverre ikke mer å fortelle om dette nå, selv om vi er svært oppgitt over situasjonen.

Hvilke kriterier må oppfylles for å få bosettingstillatelse selv når man har fått vedtak om en midlertidig oppholdstillatelse?

Med en midlertidig oppholdstillatelse etter Utlendingsforskriftens § 21,5 har man ingen mulighet til å få bosettingstillatelse, det vil si en varig oppholdstillatelse i Norge. Hva som vil skje hvis det om ett år stadig er umulig å returnere noen til Irak, er uvisst. Vi ser det som åpenbart at myndighetene da bør revurdere denne ordningen.

Hvilken rolle har advokaten i saksbehandlingen? Kan advokaten bidra med videre arbeid hvis asylsøknaden blir vedtatt med en midlertidig oppholdstillatelse?

Det gis ikke fri advokathjelp til klager når man har fått et vedtak om midlertidig oppholdstillatelse. NOAS ser dette som svært problematisk, fordi det betyr at de fleste ikke har noen reell mulighet til å klage på et vedtak om midlertidig oppholdstillatelse. Hvis man skal klage, må man selv betale for advokaten. Vi betrakter dette som et alvorlig overtramp mot rettssikkerheten.

NOAS kommer til å skrive klager i et lite utvalg saker for å prøve Utlendingsdirektoratets vedtak, men verken vi eller noen andre har kapasitet til å ta på seg å skrive klager for alle de som får vedtak om midlertidig oppholdstillatelse. Det er å håpe at advokater som kommer over alvorlige tilfeller likevel vil velge å klage.

Noen av oss har hatt veldig lite kontakt med våre advokater. De har fått beskjed om at de skal bli kontaktet etter 6 måneder. Mange har fortsatt ikke hørt noe. Hvorfor?

Dette er dessverre et ikke uvanlig problem. Det man kan forvente av advokaten er først og fremst en gjennomgang av politiintervjuet sammen med sin klient (og tolk), og at advokaten purrer på UDI hvis det går over 8 måneder uten at man får svar. Hvis advokaten har gjort disse tingene, er det lite mer han kan gjøre. Asylsøkere som ikke hører noe fra advokaten, bør selv ta kontakt og be om en samtale. Hvis det ikke hjelper, kan man kontakte NOAS.

Asylsøkerne har per i dag lang ventetid i asylmottaket mens søknaden blir behandlet. Med de belastninger dette medfører vil situasjonen forverres betraktelig hvis vi skal bli sittende enda lenger i mottaket. Usikkerhet i forhold til fremtiden skaper problemer. Har UDI noen planer for å avhjelpe dette?

Man kan få bosetting i en kommune, men ventetiden for dette er lang, og søkere som har en midlertidig oppholdstillatelse vil antagelig ikke bli prioritert. Med en midlertidig oppholdstillatelse har man rett til å arbeide og til å flytte ut av mottaket, men det kan naturligvis være vanskelig å skaffe seg arbeid. Det må også legges til at det at man eventuelt flytter for seg selv og begynner å arbeide, ikke regnes som grunnlag for oppholdstillatelse. Det vil derfor ikke styrke saken til den det gjelder.

På tross av beslutningen om å bruke Utlendingsforskriftens § 21,5 (midlertidig oppholdstillatelse) overfor den store gruppen irakiske asylsøkere og de forverringer det vil medføre i manges livssituasjon, foreligger det etter hva vi vet ingen konkrete planer fra myndighetenes side for å avhjelpe disse problemene.