I sin kronikk 21. oktober istemmer kommunalminister Erna Solberg i behovet for ”en smalere pensel og mer anstendighet i innvandringsdebatten” ”både når det gjelder fremstilling av fakta, bruk av retorikk og ikke minst ved å dempe grove beskyldninger som ikke på noe vis er dokumentert”.
I en tv-debatt nylig hevdet statsråden at norske myndigheter har returnert flere eritreere via IOM og at ingenting har tilstøtt dem. Vi sjekket med International Organization for Migration (IOM), som konstaterte at dette var feil − i løpet av de siste tre årene hadde kun fire eritreere søkt IOM om å returnere frivillig i og ikke en eneste hadde returnert. Selv dersom noen skulle ha blitt returnert, kan man uansett ikke si at ingenting har tilstøtt dem, all den tid norske myndigheter ikke gjør noe som helst for å undersøke om vedkommende tre dager senere er på sin hjemmeadresse eller i fengsel.

I sin kronikk skriver statsråden at ”Det å iverksette økonomiske incentiver for å få personer med endelige avslag til å samarbeide om å skaffe seg gyldige reisedokumenter er ikke i strid med internasjonal lov og UNHCRs retningslinjer.” Hva spesifikt gjelder irakiske asylsøkere, går FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), senest i sine retningslinjer av september, meget sterkt imot engang å oppmuntre irakere til å returnere på det nåværende tidspunkt, herunder spesifikt gjennom økonomiske incentiver. Å nekte noen mat og husly utgjør oppmuntring. Med andre ord − enda en feil fra statsråden.

Hva gjelder retorikk, utgjøres høydepunktet i debatten utvilsomt av statsrådens advarsel om Trondheim som Somalias fremtidig største by. Hele statsrådens kronikk er basert på hennes retoriske påpekning av at asylsøkere som har fått avslag, ikke lenger er ”asylsøkere”, men ”utlendinger med ulovlig opphold, eller illegale innvandrere”. En mer autoritativ kilde enn statsråden er UNHCR, som normalt benevner asylsøkere med endelig avslag simpelthen som ”avslåtte asylsøkere”. Det kan faktisk være greit å bruke ulike betegnelser for en person som har flyktet fra et diktatur og fått avslag i en (streng) asylvurdering på den ene siden og en person som har kommet til Norge for å jobbe svart på den andre.

Statsråden har ved gjentatte anledninger påstått at somaliere ofte kommer fordi de ”søker et bedre liv”, av hensyn til materielle goder. I sine retningslinjer av januar i år uttaler UNHCR med tydelighet at alle asylsøkere fra de sørlige to tredjedeler av Somalia (og det er herfra de fleste somaliske asylsøkerne kommer) har behov for internasjonal beskyttelse. Bakgrunnen for UNHCRs posisjon er den samme som medførte at UDI, på en faktasøkende reise tidligere i år, aldri kom nærmere Somalia enn nabolandet Kenya: Sør-Somalia forblir for farlig. Har Solberg gjort noe for å dokumentere sine ”grove beskyldninger” mot en av de av krig og katastrofer hardest rammede befolkninger i vår samtidig? Svaret gir seg selv.

Rune Berglund Steen, fagsjef Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)