Faksimile Dagbladet Meninger

Kronikk om familiegjenforening

Norge legger så mange hindringer i veien for at familier skal få være sammen, at FN mener det bryter med menneskerettighetene.

Av Mona Reigstad Dabour, politisk rådgiver i NOAS, Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen og Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna.

Kronikken ble publisert i Dagbladet 2. oktober.

Retten til familieliv er en menneskerettslig minimumsstandard, som Norge er forpliktet av. I stedet for å legge til rette for at flyktningfamilier skal få være sammen, gjør Norge det motsatte.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge».

Hindring 1: Du må betale over ti tusen kroner for å få saken behandlet. For i det hele tatt å få en søknad om familiegjenforening vurdert, må en flyktningfamilie betale 10.500 kroner til norske myndigheter. Det er ifølge UNHCR verdens høyeste gebyr for å søke om familiegjenforening.

I Danmark og Sverige gjøres unntak for gebyrkrav for flyktningfamilier. Både i regjeringens Jeløya-plattform fra januar 2018 og i Granavolden-plattformen fra januar 2019, har regjeringen forpliktet seg til å redusere gebyret. Vi forventer at regjeringen reduserer gebyret i forslaget til statsbudsjett for 2020, som legges fram 7. oktober.

Hindring 2: Du må nå riktig søknadssted innen søknadsfristen. Flyktninger er i utgangspunktet unntatt fra inntektskravet for familiegjenforening. Men for å slippe kravet, må søknad om familiegjenforening registreres på nett innen seks måneder etter flyktningen fikk oppholdstillatelse Norge. Deretter må familiemedlemmet i utlandet møte opp og innlevere alle nødvendige dokumenter på en bestemt norsk ambassade eller søknadssenter innen ett år. Først når dokumentene er innlevert, regnes søknaden som registrert.

For svært mange er det vanskelig å nå riktig utenriksstasjon innen ettårsfristen. For eksempel må syrere ta seg inn i Tyrkia, hvor mange grenseoverganger i dag er stengt.

Hindring 3: Lang saksbehandlingstid. Mange familiemedlemmer til personer som har fått flyktningstatus i Norge befinner seg i sårbare, utsatte situasjoner, hvor de både kan være i fare og ha lite penger til livsopphold. Deres søknader burde prioriteres.

Ifølge menneskerettighetene skal familiens enhet gjenopprettes raskt. Men i dag tar det normalt 21 måneder å behandle familiegjenforeningssaker til flyktningfamilier fra Eritrea, og 18 måneder i Syria-saker. Til sammenlikning tar det vanligvis to måneder å behandle sakene til personer fra USA og Thailand som søker familiegjenforening med referanseperson i Norge.

Hindring 4: Snevert familiebegrep. Kun ektefeller/samboere og deres mindreårige barn har rett på familieinnvandring. Andre familiemedlemmer vil bare unntaksvis få innvilget familiegjenforening. For eksempel vil en syrisk flyktning i Norge kunne få gjenforening med kone og mindreårige barn, mens hans barn som har fylt 18 år får avslag. Familien splittes.

UNHCR mener familiebegrepet bør utvides til å inkludere søsken og barn over 18 år og eldre foreldre.

Hindring 5: Du har ikke rett til rettshjelp. Familier som søker familiegjenforening i Norge har ikke rett til gratis rettshjelp, til tross for at behovet er stort. Familier som har rett til familiegjenforening får ikke retten oppfylt på grunn av manglende rettshjelp.

For mange er det i dag dyrere og tar lengre tid å søke om familiegjenforening enn å betale smuglere og gjennomføre en ulovlig reise. Det fører til at flere legger ut på flukt, at mange kvinner og barn utsettes for alvorlig, unødvendig risiko, og det bidrar til at ulovlig smuglervirksomhet opprettholdes.

For å ivareta menneskers rett til familieliv, bør regjeringen legge til rette for at flyktningfamilier kan være sammen – ikke aktivt motarbeide det.