NOAS mener grundige undersøkelser og verifisering av opplysninger i asylsaker er både nødvendig og viktig. Verifiseringen kan bidra til å sikre at asylsøkere som har et reelt behov for beskyttelse får sin rettmessige status som flyktninger i Norge.

Men verifiseringen må gjøres på en måte som ivaretar både de som søker om beskyttelse i Norge, og deres familie og venner i hjemlandet.

På Søndagsrevyen 11. april fortalte NRK om hvor galt det kan gå. Tyrkisk/kurdiske Deniz forteller at tyrkiske myndigheter hadde fått tak i hennes fortrolige asylintervju med Utlendingsdirektoratet (UDI). Lekkasjen skyldtes at en tyrkisk advokat som UDI hadde brukt til verifisering i et titalls saker var arrestert. I etterkant har det tyrkiske politiet og militæret oppsøkt Deniz’ familie og venner mange ganger.

En annen asylsøker med bakgrunn fra Tyrkia forteller at han ble urolig for sin familie etter arrestasjonen av advokaten. Et bilde av faren viser tydelige merker i ansiktet etter mishandling.

Sendt tilbake til fengsel
Disse sakene er dessverre ikke unike. NOAS har i mange år vært bekymret for at verifiseringene som gjøres i hjemlandet både kan sette den enkelte og dens familie og nettverk i fare. Norske myndigheter legger alt for stor vekt på verifiseringsrapportene – som har medført at norske myndigheter har sendt mennesker tilbake til fengsel og tortur.

Leila Bayat ble tvangsreturnert til Iran der hun fikk 80 piskeslag. UNE la for stor vekt på deres egen kilde i Iran, istedenfor å lytte til andre advokater. Norge ble dømt for brudd på menneskerettigheter (EMK 3).

En kurder ble sendt tilbake til fengsling i Tyrkia fordi verifiseringsrapporten ga et uriktig bilde av den faktiske situasjonen.

Bruk eksperter utenfor hjemlandet
Eksperter utenfor hjemlandet eller advokater i eksil bør brukes langt oftere for å verifisere opplysninger. Disse vil ofte ha samme kompetanse som en i hjemlandet, og vil i større grad kunne ivareta asylsøkerens sikkerhet.

NOAS erfarer at hvis en advokat som den norske ambassaden har kontaktet har uttalt seg negativt i en sak, så gis dette avgjørende betydning – uavhengig av kompetanse, lojalitet og eventuelle bindinger til regimer. Klageren og hans/hennes advokat i Norge får heller ikke vite hvem vedkommende er, for eventuelt å kunne stille spørsmål om det har påvirket innholdet i rapporten.

NOAS har i tidligere rapporter lest uttalelser som «kilder den norske ambassaden har vært i kontakt med kan bekrefte at vedkommende ikke er ettersøkt av etterretningstjenesten». Da burde en alarm ha gått i UDI/UNE: Hvem har innsikt i etterretningens lister over ettersøkte? Og hvor er da vedkommendes lojalitet? Hvor stor vekt bør en slik uttalelse ha?

NOAS oppfordrer utlendingsforvaltningen til å gjennomgå sine rutiner for å sjekke personopplysninger i utlandet, slik UDI lovet i 2019.

Var artikkelen informativ? Del den gjerne eller støtt vårt arbeid for bedre rettssikkerhet for asylsøkere og flyktninger.