I en kronikk i VG 1. august påsto Frps Per Sandberg at 94,1 prosent av alle asylsøkere kaster eller gjemmer reisedokumentene sine. NOAS svarte på kronikken i VG 7. august. Vi skrev der at UDI sier at over 90 % sannsynliggjør sin identitet ved at de legger frem annen dokumentasjon enn pass.

I en ny gjennomgang av mottatt statistikk fra UDI, ser vi at vår formulering var noe upresis. Tallet vi refererer til er at 93 % av innvilgede tillatelser har sannsynliggjort identitet.

Det er imidlertid helt korrekt som NOAS skriver i VG: Det er på ingen måte statistisk grunnlag for Sandbergs påstand.

Faktum er at ser vi på totalt antall asylsøkere hvor utlendingsmyndighetene har vurdert identitet de siste 3 årene (2009-2012), er tallene som følger: 82 % har sannsynliggjort sin identitet, 8 % har dokumentert sin identitet, og kun 10 % har ikke sannsynliggjort sin identitet.

Vi ser samtidig at noen misforståelser rundt begreper og tall verserer og har derfor laget en liten oversikt som kan være til hjelp i den videre debatten om asylsøkere og identitet.

Om identitet

Utlendingsforvaltningen opererer med flere begreper om identitet:

«sannsynliggjort identitet», «dokumentert identitet» «ikke sannsynliggjort identitet» og «ikke tatt stilling til identitet»

Vi vil her redegjøre for de forskjellige begrepene:

Dokumentert identitet

Identiteten er dokumentert når asylsøkeren har fremlagt reisedokument, vanligvis pass, fra hjemlandet. Passet vil oftest være undersøkt av norske politimyndigheter som har konkludert med at det er et ekte pass. I enkelte saker kan andre identitetsdokumenter enn pass være tilstrekkelig for å dokumentere asylsøkerens identitet, men det er kun i unntakstilfeller.

Sannsynliggjort identitet

En asylsøkers identitet kan anses for å være sannsynliggjort dersom andre opplysninger i saken underbygger den oppgitte identiteten. Det foretas en konkret helhetsvurdering av framlagte dokumenter i saken og øvrige opplysninger. Det er det alminnelige sivilrettslige kravet om sannsynlighetsovervekt som gjelder. I denne vurderingen legges det også vekt på identitetsdokumenter som ikke anses som tilstrekkelig til å dokumentere søkerens identitet, som nasjonalt ID-kort, førerkort, studiebevis, fødselsattester, vigselsattester og statsborgerbevis. Etter en helhetsvurdering vil utlendingsforvaltningen kunne anse identiteten for sannsynliggjort.

Ikke sannsynliggjort identitet

Norske myndigheter kan også komme til at asylsøkerens identitet ikke er sannsynliggjort. Det kan være saker hvor asylsøkeren ikke har fremlagt dokumenter på sin identitet, eller har fremlagt dokumenter som norske myndigheter anser som falske. Det kan også være tilfelle saker hvor søkeren har fremlagt identitetsdokumenter, men hvor søkerens generelle troverdighet er lav og hvor identitetsdokumentene ikke har tilstrekkelig notoritet til å kunne sannsynliggjøre søkerens identitet.

Ikke tatt stilling til identitet

I asylsaker hvor søkeren ikke har dokumentert sin identitet, kan utlendingsmyndighetene også unnlate å ta stilling til søkerens identitet. Dette vil i praksis gjelde i saker hvor asylsøknaden uansett avslås av andre grunner. Utlendingsmyndighetene lar være å ta stilling til asylsøkeres identitet i en betydelig større andel av asylsakene i dag enn for noen år tilbake.

Se også UDIs eget rundskriv om registrering av identitet RS 2012-009, http://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2012-009/

Tallenes tale

I mottatt statistikk fra UDI for 2009 til og med 2012 får vi følgende tall:

Av 39 158 realitetsbehandlede asylsøknader hadde 2 112 asylsøkere dokumentert sin identitet. I 3089 asylsaker var det ikke registrert opplysninger om identitet. 2 775 hadde ikke sannsynliggjort sin identitet i 8 726 saker var det ikke tatt stilling til identitet. 22 816 asylsøkere hadde en sannsynliggjort identitet.

Det vil si at i 27 703 asylsøknader som ble realitetsbehandlet i perioden 2009-2012 ble det tatt stilling til identitet hos utlendingsmyndighetene.

Ser vi da på disse tallene i prosent blir tallene som følger:

Dokumentert identitet: 8 %
Ikke sannsynliggjort: 10 %
Sannsynliggjort identitet 82 %
Følgende påstander er riktige:

• 90 prosent av alle asylsøkere hvor utlendingsmyndighetene har tatt stilling til identitet har enten sannsynliggjort eller dokumentert identiteten sin.
• I kun 10 % av sakene har asylsøkeren en ikke sannsynliggjort sin identitet.

Ser vi på saker hvor asylsøkeren har fått innvilget sin søknad i samme periode så blir tallenes tale følgende:

• 93 % av de som fikk tillatelse hadde sannsynliggjort sin identitet
• 5 % av de som fikk tillatelse hadde dokumentert sin identitet
• Og kun 2 % hadde ikke sannsynliggjort sin identitet. 

La oss legge fakta til grunn når vi diskuterer denne problemstillingen.