Du har blitt torturert i hjemlandet og FN anbefaler at du ikke sendes tilbake? Det kan godt hende du får avslag på asylsøknaden din allikevel.

Terskelen for å få beskyttelse i Norge er høy. NOAS ser mange eksempler på personer som har veldig sterke asylsaker, men som likevel får avslag og blir sendt tilbake til hjemlandet.

Amir Najjer fra Gaza ble torturert av maskerte menn og beskyldt for å samarbeide med israelske styrker. I Norge har han fått avslag på asylsøknaden sin. Myndighetene mener han kan dra til Gazastripen, selv om FN anbefaler at ingen sendes tilbake dit.

Leila Hasani frykter fengsel og tortur i Iran fordi hun har konvertert fra islam til kristendom. Norske myndigheter tror imidlertid hun bare sier at hun er kristen for å få oppholdstillatelse i Norge. De mener også at hun uansett kan leve som kristen konvertitt i Iran. Leila vet at hvis hun praktiserer troen i fellesskap med andre i Iran og deltar i ulovlige hjemmekirker, risikerer hun forfølgelse fra iranske myndigheter.

Amir og Leila er noen av deltakerne i det nye talentshowet So You Think You Can Stay, som er en kampanje fra NOAS. Deltakerne i kampanjen er fiktive personer, men historiene deres bygger på reelle asylsaker NOAS arbeider med. Asylsøkere i Norge får avslag på samme grunnlag som deltakerne i So You Think You Can Stay.

Asylsøkere med avslag er en gruppe som ofte får negativ oppmerksomhet i mediene. Mange nordmenn har derfor en feilaktig oppfatning av hvem disse menneskene er. Det kommer sjelden fram at også mange av dem som får avslag har gode grunner til å flykte fra hjemlandet og søke beskyttelse i Norge.

NOAS mener det er et stort behov for å nyansere bildet, og det er bakgrunnen for at vi nå har laget et talentshow hvor asylsøkere med avslag forteller sin historie. Vi vil vise at norsk asylpolitikk er streng, og mange får avslag i strid med FNs anbefalinger. Dette får store konsekvenser for menneskene det gjelder.

NOAS mener ikke at alle asylsøkere skal få beskyttelse. Vi er klar over at det finnes mennesker som søker asyl uten å ha et beskyttelsesbehov. Enkelte personer lyver og utnytter systemet. Disse fenomenene får imidlertid veldig mye oppmerksomhet, til tross for at de er relativt marginale.

At mange asylsøkere med avslag har sterke asylsaker og en høyst forståelig frykt for forfølgelse på hjemstedet, er mindre kjent. Mange får avslag fordi norsk regelverk er strengt, og ikke minst fordi det tolkes veldig restriktivt. Et minstekrav bør være at Norge følger FNs anbefalinger om hvem som skal gis beskyttelse.

 ”Lykkejeger” eller personer med ”grunnløse asylsøknader” er altså dårlige synonymer for asylsøkere med avslag. De som flykter til Norge og søker beskyttelse her, har i de aller fleste tilfellene gode grunner til det.

Mari Seilskjær, rådgiver i NOAS

Innlegget sto på trykk i VG tirsdag 2. juni 2015