Institutt for samfunnsforskning (ISF) lanserte nettopp en rapport om tilbakekall av oppholdstillatelser og statsborgerskap, og skrev i den forbindelse at praksisen truer integreringen. Forskerne konkluderer at UDIs lange saksbehandlingstid og usikkerhet som prosessen medfører, fører til bråstopp i integreringen.

Regjeringens første instruks om opphør kom i 2016. Fordi instruksen var mangelfullt utredet, ble det nødvendig med flere avklaringer av praksis mellom UDI og Justis- og beredskapsdepartementet. Resultatet er at mange har måttet vente i mer enn 15 måneder på avklaring om deres flyktningstatus vil opphøre.

NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen (FO) utga høsten 2018 en rapport om opphør med samme funn. Til rapporten intervjuet vi 14 flyktninger fra Somalia, som fortalte at opphørpraksisen har ført til svekket psykisk helse, manglende konsentrasjon og motivasjon til å fokusere på skole og jobb, svekket tillitt til norske myndigheter, og en sterk opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill. Mange av flyktningene har vært flere år i Norge, og jobbet og studerte da opphør-praksisen startet.  

En av flyktningene forteller: – Denne situasjonen med usikkerhet om vår fremtid har påvirket oss negativt på alle måter. Jeg mistet skolelysten og kan ikke følge med på noe som helst. Jeg får noen ganger selvmordstanker, har mistet relasjoner med venner, familiemedlemmer og resten av samfunnet. En annen forteller at han var ferdig med introduksjonsprogrammet og var i fast jobb. Etter opphørpraksisen startet, forsvant all motivasjonen han hadde til å integrere seg fort. Han ble deprimert og nesten sengeliggende i et år.

Opphørpraksisen rammer ikke flyktninger med permanent opphold. Men reglene for å få permanent opphold har blitt strammet kraftig inn, og barn og voksne risikerer å måtte leve med usikker oppholdstillatelse i mange år.

Trosser advarsler fra FN

I asylforliket fra november 2015 bestemte stortingsflertallet at flyktninger kan miste flyktningstatus og oppholdstillatelsen i Norge dersom situasjonen i hjemlandet forbedres. Fram til det hadde opphør-bestemmelsen i flyktningkonvensjonen nesten ikke blitt brukt, verken i Norge eller andre land.

Med regjeringens opphørpraksis, risikerer somaliske flyktninger å måtte returnere til Mogadishu – i strid med flyktningkonvensjonen. I et brev til norske myndigheter, skriver FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er for usikker til at flyktningstatus kan opphøre.

Folkerettsbruddene fortsetter

Opphør er ikke det samme som tilbakekall/kansellering – som for eksempel kan skje når en person har gitt uriktige opplysninger om opprinnelsesland. Opphør på bakgrunn av endringer i hjemlandet skyldes ikke flyktningens egne handlinger.

Den nye/oppdaterte instruksen fra mai 2019 vil ikke føre til særlige endringer i dagens praksis. Den er i all hovedsak oppdatert med nye rettsavgjørelser og praksisavklaringer allerede foretatt i brev mellom UDI og departementet. Den viderefører folkerettsbruddene den første instruksen fra regjeringen la opp til.

Kan henvises til internflukt

Ifølge den nye instruksen, skal UDI fortsatt vurdere internflukt i opphør-saker. Det innebærer at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge og sendes til en annen del av hjemlandet enn der de kommer fra. Ifølge UNHCR er denne praksisen i strid med flyktningkonvensjonen, fordi bruk av opphør i en slik situasjon tilsier at endringene i hjemlandet ikke er tilstrekkelig vesentlige og varige.

Praksisen er særlig alvorlig siden Norge ikke lenger gjør vurderinger av om det er rimelig eller ikke for den enkelte å returnere til internflukt. Fjerning av det såkalte rimelighetsvilkåret er i strid med flyktningkonvensjonen.

Ressurskrevende symbolpolitikk

Arbeidet med tilbakekall av oppholdstillatelser er ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, med dårlige resultater i form av vedtak om opphør. Svært få har så langt fått endelig vedtak om opphør av flyktningstatus, og opphørpraksisen er et symbolpolitisk tiltak – med graverende konsekvenser for flyktningene og det norske samfunnet som helhet. Når regjeringen så tydelig har flagget at de vil jobbe for å integrere de flyktningene som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge, virker opphørpraksisen mot sin hensikt. Å prioritere skattepenger på dette fremstår som skadelig sløseri.

Av Mona Reigstad Dabour, politisk rådgiver i NOAS

Denne kronikken stod på trykk i Dagsavisen 18. juni 2019.

Les mer om konsekvensene av opphør i rapporten Et liv i usikkerhet (NOAS, FO og Redd Barna, 2018)
Les NOAS’ notat Opphør av flyktningstatus (2017)
Les rapporten fra Institutt for Samfunnsforskning (ISF) Losing the right to stay
Les Morgenbladets leder Streng og urettferdig (28. juni 2019)