Rigid alderspraksis skiller brødre
Brødrene Faraidon og Sahel som har flyktet sammen fra Afghanistan får ikke bo sammen, fordi lillebror Faraidon tas hånd om barnevernet i Norge mens storebror er UDI og Justisdepartementet sitt ansvar. Lillebror reiser derfor langt med buss for å overnatte sammen med storebroren på asylmottaket.
Faraidon og Sahel kom til Norge i fjor, etter å ha flyktet da faren og søsteren deres ble drept av Taliban i Afghanistan. De dro fra hjemlandet sammen med en mindre bror, som de måtte forlate etter trusler fra menneskehandlere underveis. Nå har de kun hverandre og vet ikke om noen i familien er i live.
Faraidon og Sahel er et eksempel som ikke er første gang vi hører om i Norge: Familier på flukt som blir splittet mens asylsøknadene deres blir behandlet. Er du under 15 år er du barnevernets ansvar. Er du mindreårig, men mellom 15 og 18, så er du UDI og Justisdepartementet sitt ansvar.
– Det er dessverre ikke sjelden. Det er en rigid alderspraksis i norsk utlendingsforvaltning. Vi ser eksempler på at søsken blir skilt i ankomstfasen og mens de venter på å få saken vurdert, fordi den ene er under 15 år og den andre er over 15 år, sier generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.
– Jeg syns ikke det bærer preg av at man har lagt bredsiden til for å tenke kreativt og finne løsninger.
Barnekomiteen i FN har påpekt at dette er en svakhet ved norsk utlendingsforvaltning; at enslige mindreårige er i et system som ikke godt nok ivaretar deres rettigheter og hensynet til deres beste.
– Derfor mener NOAS at her må både UDI, UNE og barnevernet ta dette til etterretning og finne løsningene som er best for barna, men som kanskje går på tvers av strikte skillelinjer i systemet, sier Austenå.