Høye gebyrer

I revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen heve gebyret for søknad om norsk statsborgerskap fra 3 700 kroner til 5 500 kroner. Det er et urimelig høyt gebyr. Statsborgerskap er svært viktig for den det gjelder, for å få fulle rettigheter i Norge. Det er samtidig en fordel for samfunnet at mennesker som bor her får fullført integreringsprosessen.

Norge har fortsatt et skyhøyt gebyr for flyktninger som søker om familiegjenforening: 7.800 kr. Gebyret kan hindre retten til familieliv ved å hindre barn og ektefeller i å bli gjenforent med flyktninger i Norge. Gebyret er ofte vanskelig – om ikke umulig – å innfri for flyktninger som nettopp har kommet til landet. Kun barn under 18 år unntas gebyr. Mange flyktninger må ty til svart arbeid eller svært dyre lån for å kunne betale gebyret. I Sverige og Danmark slipper flyktninger krav om søknadsgebyr ved familiegjenforening.

Mange flyktninger er bekymret for familiemedlemmer som fortsatt befinner seg i hjemlandet. Flyktningenes nære familiemedlemmer i hjemlandet, i de fleste tilfeller kvinner og barn, har også ofte et beskyttelsesbehov. Integrering hemmes om familiegjenforening vanskeliggjøres. Høye økonomiske krav i forbindelse med familiegjenforening kan føre til at flyktninger i Norge heller tar dårlig betalte jobber enn utdanning.

Bør styrke rettshjelpen

Regjeringen sparer store summer på rekordlave asylankomster, som gir ekstra grunn til å styrke rettshjelpen i utlendingssaker. Rettshjelpsbehovet i utlendingssaker er stort, og dagens rettshjelpsordning innebærer ikke tilstrekkelig antall timer rettshjelp.

Det gis kun fem timers gratis rettshjelp (fritt rettsråd) i en vanlig asylsak, dersom UDI har fattet avslag i saken. Det er for lite rettshjelp til å sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte. I løpet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten – oftest med tolk, innhente nødvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet.

Det er på tide å sikre barn og voksne på flukts grunnleggende rettssikkerhet, i tråd med rettshjelpsutvalgets utredning. Les mer i Rikets tilstand på asylfeltet – NOAS’ årlige statusrapport.