Av Mona Reigstad Dabour, politisk seniorrådgiver i NOAS

Hensynet til barnets beste må ivaretas

Barn er selvstendige rettssubjekter, og har egne rettigheter. Ifølge FNs barnekonvensjon og den norske Grunnloven, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Flere mediesaker den siste tiden viser at dagens innvandringspolitikk- og praksis rammer barn urimelig hardt.

Forvaltningens vurderinger av barnets beste svikter systematisk i utvisningssaker. NOAS lanserer 4. mars en rapport som viser grove mangler i Utlendingsdirektoratets (UDI) utredning og vurderinger av barnets beste i utvisningssaker som splitter familier og rammer barn. NOAS erfarer ofte i rettshjelpsarbeidet at UDI i disse sakene ikke innhenter opplysninger om hvordan barnet faktisk har det, eller hvordan omsorgssituasjonen er eller vil bli etter utvisning av en forelder. På dette sviktende grunnlaget fattes allikevel utvisningsvedtak som fratar barn det viktigste de har: en mamma eller pappa.

Det legges heller ikke vekt på at familiesplittelsen i praksis vil vare mye lenger enn det antall år utvisningsvedtaket gir inntrykk av. Skal utvist mor eller far få et oppholdsgrunnlag gjennom familieinnvandring, vil en saksbehandlingstid på nesten to år komme i tillegg til et to års innreiseforbud. Kraftige innstramninger i familieinnvandringspolitikk- og praksis de siste årene, kan bety at søknad om gjenforening ikke på noe tidspunkt vil innvilges – og familiesplittelsen blir varig.

Utvisningssakene NOAS ser, rammer både norske statsborgere og flyktningbarn hvor barnet er vernet mot retur til forelderens hjemland – og der eneste grunnlag for utvisning av mor eller far er oversittet utreisefrist. Selv i saker hvor det foreligger informasjon om barnets situasjon, bruker ikke forvaltningen det skjønnsrommet de er gitt til å vektlegge hensynet til barnets beste.

Mæland bør endre utlendingsforskriften for å sikre at barnets beste utredes og vektlegges i tråd med Grunnloven og Barnekonvensjonen, og at retten til familieliv ivaretas i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Barn må høres

I 2017 pekte det regjeringsoppnevnte Graverutvalget på særlig to svakheter ved rettssikkerheten i Utlendingsnemnda (UNE) – klageorganet i utlendingssaker: For det første får den saken gjelder svært sjelden møte i UNE for å forklare seg muntlig. For det andre gis det ikke nok mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken. En slik imøtegåelsesrett – eller kontradiksjon – er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, som i dag ikke ivaretas. Et viktig steg mot å sikre full kontradiksjon og muntlig høring, er å innføre en topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige.

NOAS’ erfaring fra rettshjelpsarbeidet er at barn som risikerer å bli skilt fra mor eller far på grunn av utvisning, svært sjelden høres direkte og muntlig av UNE. UNEs egen gjennomgang fra oktober 2019 av 54 utvisningssaker, viser at UNE ikke hørte barna muntlig i noen av sakene.

Både i Jeløya-plattformen og Granavolden-plattformen har regjeringen lovet å gjøre en «fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet», og at barn i større grad skal høres muntlig. Helt siden den første asylavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i februar 2014, har Erna Solberg og hennes regjering lovet å sikre en bedre klageordning for utlendingssaker. Så langt har ingen av Mælands sju forgjengere som justisministre i Solbergs regjeringer sørget for bedre rettssikkerhet i UNE.  

Barn må gis rettshjelp

Regjeringen har i Granavolden-plattformen også lovet at rettshjelpsordningene skal styrkes. Rettshjelpsbehovet i utlendingssaker er stort, og dagens rettshjelpsordning er ikke god nok.  

I utvisningssaker gis det kun tre timer rettshjelp før UDI fatter sitt vedtak. Ved klage til UNE gis et tillegg på én time rettshjelp. Det gis ikke ekstra rettshjelp i utvisningssaker hvor barn risikerer at en av deres foresatte/foreldre utvises. I UDIs og UNEs henvisning til at barn har mulighet til å bli hørt gjennom advokaten, ligger da en forutsetning om at advokaten skal jobbe gratis. Barn må anses som selvstendige rettssubjekter, og gis rettshjelp på selvstendig grunnlag.

Manglende interesse for og svekkelse av rettssikkerhet har preget denne regjeringens innvandringspolitikk. Mæland har ingen tid å miste, om hun vil rette opp flere års brutte løfter og oppfylle rettssikkerhetsforpliktelsene i Granavolden-plattformen før valget i 2021.