Flyktninger. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) skal overvåke flyktningsituasjonen i verden og  bidra til at mennesker som trenger beskyttelse får det. Dette viktige oppdraget har UNHCR fått fra verdenssamfunnet og Norge.

 

UNHCR har på bakgrunn av sin kartlegging konkludert med at på grunn av krig og konflikt er det enkelte land eller bestemte områder i noen land, som ingen bør tvangsreturnere avviste asylsøkere til. UNHCR har kommet med klare anbefalinger om hvilke land og området dette gjelder.

 

Til tross for UNHCRs anbefaling tvangsreturnerte norske myndigheter 30 irakere til Bagdad i 6. desember i fjor.

 

Justisminister Storberget argumenterer i Aftenposten 21. januar med at 54 av de 400 irakerne som frivillig returnerte til Irak i 2009 dro tilbake til områder som UNHCR ikke anbefaler retur til, og stiller det retoriske spørsmålet ”Var det mindre farlig for disse å reise tilbake, enn for dem som ble returnert med tvang?”

 

Ingen unnskyldning. Dersom mennesker på individuelt grunnlag velger å dra tilbake til farlige områder kan ikke det brukes som en unnskyldning fra norsk side til å handle i strid med UNHCRs anbefalinger.

 

Storberget argumenterer videre med at ”I Norge gjelder norsk lov”. Men, hvorfor sette dette opp som en kontrast og utfordring til UNHCR og FNs Flyktningskonvensjon? Norge har ved å tilslutte seg Flyktningkonvensjonen forpliktet seg til at norsk lov og praksis skal være i samsvar med Flyktningkonvensjonen. UNHCR skal sikre at Norge og andre land som har tilsluttet seg Flyktningkonvensjonen faktisk etterlever sine forpliktelser.

 

I strid med rettigheter. Listen over land som påberoper seg retten til å følge nasjonal lovgivning når denne er i strid med de internasjonale menneskerettighetene eller anbefalingene fra FNs menneskerettighetsorganer er lang. I Iran er pisking og henrettelse ved offentlig henging i tråd med nasjonal lov. I Kina er det å straffe noen med mangeårig fengsel for å ha skrevet om menneskerettigheter i tråd med nasjonal lov.  

 

Når Norge setter sine internasjonale forpliktelser og UNHCRs anbefalinger til side blir Norges kritikk av menneskerettighetsbrudd i andre land mindre troverdig og effektiv.

 

Ved å handle i strid med UNHCRs anbefalinger og påbud fra andre FN-organer bidrar Norge ikke bare til å sette mennesker i fare, men også til å undergrave det internasjonale menneskerettighetssystemet som møysommelig er blitt bygget opp etter 2. verdenskrig for å beskytte menneskerettighetene.

 

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge

Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Morten Tjessem, generalsekretær i NOAS