Flyktningerådet og NOAS stiller seg uforstående til at FNs flyktningkonvensjon, som er en del av menneskerettighetene, ikke er blant de konvensjoner regjeringen foreslår innarbeidet i norsk lov. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har flere ganger påpekt Norges strenge asylpraksis. Den lave andelen asylinnvilgelser (under 2 %) gir grunn til bekymring, og vi mener en innarbeiding av FNs flyktningkonvensjon i norsk lov ville være et viktig skritt videre for å sikre asylsøkeres menneskerettigheter i Norge.
Generelt sett viser den norske handlingsplanen for menneskerettigheter, en av de første som er utarbeidet i den vestlige verden, at den norske regjeringen tar arbeidet for menneskerettighetene på alvor. Spesielt positivt er det at nasjonale tiltak og internasjonal innsats ses i sammenheng.

Flyktningerådet og NOAS finner imidlertid flere svakheter ved handlingsplanen når det gjelder rettsvernet for asylsøkere i Norge. Organisasjonene har gjentatte ganger pekt på behovet for å gjennomgå norske myndigheters restriktive tolkning av flyktningkonvensjonen, og vi er derfor overrasket over regjeringens manglende initiativ i forhold til en innarbeiding av konvensjonen i norsk lov.

Vi er også skuffet over at kvinnelige asylsøkere ikke er nevnt i regjeringens handlingsplan. Ofte har kvinner andre forfølgelsesopplevelser, og forfølges på andre måter enn menn. Erfaringen viser imidlertid at disse forholdene i liten grad avdekkes og tas hensyn til i asylsaksbehandlingen. UNHCR ga i 1991 ut «Retningslinjer for beskyttelse av flyktningkvinner», og oppfordret alle stater til å utarbeide nasjonale retningslinjer for behandling av kvinnelige flyktninger. Hittil har norske myndigheter unnlatt å følge oppfordringen, og vi stiller oss undrende til at regjeringen heller ikke denne gangen har tatt imot utfordringen fra UNHCR.

Flyktningerådet og NOAS ser positiv på at ansvaret for asylintervjuet nå skal overføres fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Vi håper dette vil føre til en reell kvalitetsforbedring, der asylsøkerens beskyttelsesbehov blir belyst på en bedre måte enn tilfellet er i dag. Erfaringen viser at politiets avhør fører til en mistenkeliggjøring av asylsøkeren, da en i større grad fokuserer på identitet og reiserute enn søkerens beskyttelsesbehov.

Internt fordrevne

Gjennom å støtte FNs spesialrepresentant for internt fordrevne, Francis M. Deng, og Flyktningerådets banebrytende utviklingsarbeid på dette feltet, har norske myndigheter vært en viktig støttespiller i arbeidet for å bedre menneskerettighetssituasjonen for internt fordrevne. Utviklingen av FNs retningslinjer for internt fordrevne var et viktig skritt fremover i så måte. Det er derfor av største viktighet at den norske regjeringen fortsetter sitt engasjement, blant annet gjennom aktivt å fremme retningslinjene. Vi må imidlertid konstatere at regjeringens handlingsplan er svært lite konkret i forhold til det videre arbeidet for internt fordrevne. Verdens 20-25 millioner internt fordrevne representerer en av de største og mest krevende humanitære utfordringer i vår tid. Derfor er det viktig at regjeringen går aktivt inn for å styrke arbeidet for denne utsatte gruppen.

Praktisk gjennomføring

Regjeringens omfattende handlingsplan for menneskerettigheter legger frem en rekke viktige tiltak for å bedre menneskerettighetsvernet både nasjonalt og internasjonalt. For at handlingsplanen skal bli noe mer enn symbolpolitikk, må det imidlertid avsettes tilstrekkelige ressurser til gjennomføringen av tiltakene. Her er det blant annet viktig å sikre at Institutt for menneskerettigheter, som regjeringen vil gi status som nasjonal institusjon for menneskerettigheter, blir betraktelig styrket.

fung. generalsekretær Tom Emil Asp, Flyktningerådet
generalsekretær Jan Jørgensen, NOAS