Illustrasjonsbilde

Regjeringen vil splitte familier

Med en ny beredskapshjemmel vil regjeringen aktivt splitte familier, i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon. Forslaget strider også med regjeringens egen Granavolden-plattform.

31. august gikk høringsfristen ut for regjeringens forslag om ny beredskapshjemmel ved økte asylankomster. Personer som har krav på beskyttelse etter andre menneskerettskonvensjoner enn Flyktningkonvensjonen skal få en egen status, subsidiær beskyttelse, med begrensede rettigheter. Forslaget innebærer at barn og voksne med subsidiær beskyttelse ikke vil ha rett til familiegjenforening før etter to års botid i Norge. Det vil også ta lengre tid å få permanent oppholdstillatelse, og gir dermed myndighetene utvidet adgang til å vurdere opphør av beskyttelsesstatus og tilbakekall av oppholdstillatelse. ¨

NOAS er sterkt kritisk til forslaget, og har levert inn høringssvar der vi særlig påpeker barn og voksnes rett til familieliv.

Bryter menneskerettighetene

Å nekte barn og voksne med beskyttelsesbehov retten til familiegjenforening de to første årene i Norge, er i strid med retten til familieliv i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8. To år uten å se sine nærmeste er i seg selv lenge, og i tillegg kommer saksbehandlingstid og i mange tilfeller en allerede langvarig familiesplittelse på grunn av flukt. Regjeringen har ikke vist at forskjellsbehandlingen mellom flyktninger og personer med subsidiær beskyttelse er saklig begrunnet. 

Forslaget rammer særlig barn. Barn som er fylt 16 år når de selv eller deres foreldre får oppholdstillatelse, blir frarøvet muligheten til å bli gjenforent med sine foreldre da denne retten kun gjelder til fylte 18 år. Det vil være diskriminerende, da situasjonen til barn med subsidiær beskyttelse vil være lik den til barn som får status som flyktning etter Flyktningkonvensjonen. Det vil klart være i strid med en rekke bestemmelser i Barnekonvensjonen: art. 3 (barnets beste skal være et grunnleggende hensyn), art. 9 (barn skal ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje), art. 10 (søknader om familiegjenforening skal behandles på en positiv, human og rask måte), art. 16 (barns rett til privatliv) og art. 22 (barn som har flyktningstatus skal få hjelp av staten til å bli gjenforent med sine foreldre).

I strid med Granavolden-plattformen

Forslaget er i strid med regjeringens egen Granavolden-plattform, som sier følgende: «Personer med subsidiær beskyttelse har rett til bosetting med statlig hjelp og rett og plikt til introduksjonsprogram. De har rett til familiegjenforening på samme vilkår som flyktninger. Opptjening av rett til permanent bosettelse starter etter to år.» (vår understrekning). Det er åpenbart at barn og voksne med subsidiær beskyttelse ikke vil ha «(r)ett til familiegjenforening på samme vilkår som flyktninger», når de må vente i over to år før deres nærmeste kan søke om å få komme til Norge.

Vil hindre integrering og bidra til mer flukt

Innføring av den foreslåtte beredskapshjemmelen vil bety at mange vil leve atskilt fra sine familier i lange perioder. Flyktningenes nære familiemedlemmer i hjemlandet, i de fleste tilfeller kvinner og barn, har også ofte et beskyttelsesbehov. Bekymring for barn og ektefeller som fortsatt befinner seg i hjemlandet gjør det svært vanskelig å konsentrere seg om integrering i Norge. Integrering hemmes om familiegjenforening vanskeliggjøres.

Innstramming i retten til familiegjenforening vil kunne tvinge hele familier, inkludert barn, ut på flukt, og føre til at flere utsetter seg for farefulle reiser arrangert av menneskesmuglere.

Les hele høringsuttalelsen her.