– Under forhandlingene på Granavolden januar 2019 fikk KrF og Venstre gjennomslag for at klageordningen på utlendingsfeltet skal gjennomgås. Det har ikke regjeringen fulgt opp, skriver Ann-Magrit Austenå. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Regjeringen svikter flyktninger

Flere systemsvikter utgjør en alvorlig trussel mot flyktningers rettssikkerhet. Til tross for regjeringens gjentatte løfter om bedre ordninger, blir ingenting gjort.

Av Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Kronikken ble publisert i Vårt Land 16. januar 2020

Et regjeringsoppnevnt utvalg varslet for snart tre år siden om alvorlige svakheter ved rettssikkerheten i Utlendingsnemnda (UNE). Helt siden den første asylavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i februar 2014 har Erna Solberg lovet at hennes regjering skal sikre en bedre klageordning for utlendingssaker. Men ingenting skjer.

Følger ikke opp

Venstre og KrF har, så langt forgjeves, fått inn i regjeringsplattformene fra både Jeløya i januar 2018 og Granavolden i januar 2019 nye løfter om at klageordningen på utlendingsfeltet skal gjennomgås. Men Erna Solberg har latt den ene justisministeren fra Frp etter den andre slippe unna med at løfter ikke følges opp.En artikkel i Vårt Land 5. januar tar på nytt opp at det nesten er umulig å stille UNE til ansvar, og hvor vanskelig det er for asylsøkere å ta saker til retten.

Regjeringen har fortsatt ikke fulgt opp Graverutvalgets utredning fra mars 2017. Utredningen peker særlig på to svakheter ved rettssikkerheten i UNE: For det første er det svært få saker hvor asylsøker får møte i nemnd for å forklare seg muntlig. For det andre gis asylsøkere gjennomgående for liten mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken. Dermed gir UNEs klagesaksbehandling ikke det rom for kontradiksjon eller reell topartsprosess som må forventes av et «uavhengig, domstolsliknende organ», som var en politisk målsetting ved opprettelsen av UNE.

Blir ikke hørt

Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, som innebærer at begge parter skal ha like muligheter til å forklare seg og å imøtegå den andre partens argumenter. Manglende kontradiksjon er særlig alvorlig i asylsaker – der et galt vedtak kan bety at mennesker returneres til forfølgelse. Noe som medfører brudd på Norges internasjonale forpliktelser.

De siste årene har under ti prosent av asylsøkerne fått mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til å bli hørt er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.

Et godt skritt på veien for å sikre full kontradiksjon og muntlig høring, er å innføre en reell topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige.

Ingen reell mulighet

Kraftige innstramninger i asylregelverk- og praksis de siste årene utfordrer folkeretten, og enkelte av innstramningstiltakene innebærer klare brudd med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Til tross for advarsler fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Noas og andre aktører, har Stortinget videreført innstramninger i strid med folkeretten. Det øker behovet for domstolsprøving av asylsaker.

Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten.

Asylsøkeren vant fram i 10 av 21 asylsaker behandlet i lagmannsretten i 2017, og i 7 av 22 saker i 2018. I 2015 etablerte Noas et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte asylsaker for retten. I 26 av totalt 45 avgjorte saker i prosjektet, har vedtak blitt endret til fordel for personen som har søkt beskyttelse i Norge.

Uholdbart

Det gis kun fem timers gratis rettshjelp i en vanlig asylsak. Det er for lite rettshjelp for å sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte. I løpet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten – oftest med tolk, innhente nødvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet.

I de få sakene der asylsøkeren får møte og forklare seg i nemndmøte i UNE, gis det ytterligere fem timer rettshjelp. Noas’ erfaring er at et nemndmøte ofte varer lengre enn fem timer. Det betyr at advokaten i praksis ikke får betalt for hele møtet og heller ikke for forberedende arbeid, som blant annet bør være å møte klienten i forkant av nemndmøtet. Det er uholdbart, og medfører at flyktninger ikke får den rettshjelp de har behov for. Det vil i ytterste konsekvens kunne medføre at personer med reelt beskyttelsesbehov ikke får den beskyttelsen de har krav på i Norge. En rapport fra Oxford Research bekrefter at antall timer advokatbistand i asylsaker er for få.

Ingenting gjort

Samlet sett utgjør disse systemsviktene en alvorlig trussel mot flyktningers rettssikkerhet. Til tross for regjeringens gjentatte løfter, seinest i Granavolden-plattformen, om at de vil «foreta en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet», blir ingenting gjort.