fbpx
top

Regjeringen mistenkeliggjør asylsøkere

Statssekretær Pål Lønseth gjentar at det skal lønne seg for asylsøkere å legge fram dokumentasjon på riktig identitet. Mange asylsøkere som legger fram de dokumentene de har mulighet til å framskaffe, opplever det stikk motsatte. Regjeringen og utlendingsforvaltningen underkjenner de fleste nasjonale ID-kort og krever pass for å gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse.

Statssekretær Pål Lønseth gjentar at det skal lønne seg for asylsøkere å legge fram dokumentasjon på riktig identitet. Mange asylsøkere som legger fram de dokumentene de har mulighet til å framskaffe, opplever det stikk motsatte. Regjeringen og utlendingsforvaltningen underkjenner de fleste nasjonale ID-kort og krever pass for å gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse.

Det store flertallet av asylsøkerne kan fremvise dokumenter som er tilstrekkelige til at identiteten kan legges til grunn i behandlingen av deres asylsøknader. Men fordi det kreves pass for å få arbeide mens saken blir behandlet, er det bare en liten andel av dem som faktisk søker om tillatelse. I forhold til antall voksne asylsøkere som kom i 2010, resulterte den strenge norske linja i at bare 20 prosent fikk arbeidstillatelse, mens 40 prosent av behandlede asylsaker resulterte i opphold. Hittil i år har nærmere 50 prosent av behandlede asylsaker resultert i opphold. Men siden mange ikke kan framlegge pass, har de ikke kunnet ta lovlig arbeid mens de ventet.

Ved å begrunne det strenge norske kravet for å få arbeid med at «mange ønsker seg til Europa for å få arbeid og sikre seg en bedre økonomisk framtid», bidrar regjeringen til at store grupper asylsøkere mistenkeliggjøres. Flertallet av asylsøkerne har de seinere årene kommet fra land med en svært problematisk sikkerhets- og/eller menneskerettighetssituasjon. Også UDIs direktør understreker at selv om en asylsøker ikke gis rett til beskyttelse av norske myndigheter, betyr ikke det at søknaden er grunnløs.