NOAS har fått innsyn i brev FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sendte til norske myndigheter i vinter. FN fremmer her kritikk av regjeringens innstrammingsforslag og er uenige i Norges vurdering av Russland som et trygt asylland.

FN-kritikk av innstramminger

Storskoginnstrammingene:
23. desember skrev UNHCR et brev til Justis- og beredskapsdepartementet med kritiske kommentarer til gjennomførte regelendringene for asylsøkere som ankommer over Storskog. Brevet kan leses her.

UNHCR uttrykte bekymring for at hasteendringene av utlendingsloven og påfølgende instrukser ville frata asylsøkere viktige rettssikkerhetsgarantier. Høykommissæren mente endringene innebar risiko for såkalt «chain-refoulement», altså fare for at asylsøkere ville bli sendt videre fra Russland til land hvor de risikerer å bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling, i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3. Dette ville i så fall innebære at Norge bryter EMK artikkel 3 og pådrar seg folkerettslig ansvar for bruddet.

Kritikk av asylinnstramminger
UNHCR har også skrevet en omfattende høringsuttalelse på 42 sider som på mange punkter kritiserer regjeringens forslag til asylinnstramminger (Innstramminger II). Hele høringsuttalelsen kan leses her.

UNHCR kritiserte generelt Norge for å foreslå lovendringer i strid med flyktningkonvensjonens formål. Høykommissæren mente at forslaget om å la politiet bortvise asylsøkere på grensen uten å gi dem klagemulighet, ville øke risikoen for brudd på det såkalte «non-refoulement»-prinsippet, som er et folkerettslig forbud mot å sende personer til steder hvor de risikerer forfølgelse, eller hvor de risikerer å sendes videre til forfølgelse. UNHCR mente at rimelighetskriteriet ikke kan fjernes fra internfluktvurderingen, det vil si vurderinger av om asylsøkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet, likevel kan få avslag og henvises til en annen og tryggere del av landet. I motsetning til hva norske myndigheter hevdet, mener altså FNs høykommissær at det er folkerettslig påkrevd å vurdere om det er rimelig å henvise asylsøkere til internflukt dersom asylsøkere gis avslag på dette grunnlaget. UNHCR advarte også om at endringene i reglene for familiegjenforening ville kunne innebære brudd på menneskerettighetene.

Russland som asylland
I et annet brev til Justis- og beredskapsdepartementet, datert 15. februar 2016, har UNHCR gitt sitt syn på Russland som asylland. Brevet kan leses her.

I brevet uttrykker UNHCR bekymring over Norges nye praksis der Russland er å anse som et trygt tredjeland (for de fleste):

In UNHCR`s assessment, asylum-seekers in the Russian Federation are at risk of arrest, detention and expulsion at all stages of the asylum process, including while attempting to apply for refugee and/or TA status or after having applied for refugee and/or TA status in situations where the asylum-seeker has not been issued proper documentation. [side 5].
[…]
UNHCR is aware of two cases of refoulement to Syria in early 2015 from pre-removal detention centres in Vladikavkaz. [side 7]
[…]
The above analysis reinforces UNHCR’s concerns about the fact that persons in need of international protection are subjected to expedited admissibility and accelerated procedures in Norway and returned to the Russian Federation as being a “safe third country” for them. As already stated, UNHCR considers that the absence of adequate safeguards in these procedures can put individuals at risk of chain-refoulement in violation of inter alia, Article 33 in the 1951 Convention relating to the Status of Refugees and Article 3 ECHR. [side 9, vår utheving].
[…]
Holding a multi-entry visa should not be considered sufficient evidence that the holder will not be subsequently removed from the Russian Federation [side 9]

Ifølge UNHCR har disse prosedyrene mangler som kan sette asylsøkere i fare for videre retur fra Russland til land der de vil risikere forfølgelse, som blant annet Syria og Yemen. UNHCR sier også at det å være i besittelse av et multivisum ikke er tilstrekkelig bevis for at videre retur til for eksempel Syria ikke kan forekomme. Regjeringens instruks har derimot forutsatt – og forutsetter fortsatt – at gyldig multivisum innebærer at en asylsøker trygt kan returneres til Russland. Statsråd Sylvi Listhaug uttalte som svar på skriftlig spørsmål i Stortinget av 22.1.2016 at:

Ingen blir uttransportert før vedtak er fattet og utlendingen har blitt gjort kjent med sine rettigheter og hvilke frister som gjelder.

UNHCR gir i brevet utrykk for et annet syn:

From interviews recently conducted by UNHCR Moscow with a few of the rejected applications who had been returned to the Russian Federation in December 2015, it appears that they had not been adequately informed about the right to appeal the rejection of admissibility, and been given access to the appeals procedures before their expulsion

Opplysningene fra UNHCR er klare: Norske myndigheter har brutt sin lovfestede informasjonsplikt. Det er flere asylsøkere som har blitt tvangsreturnert fra Norge til Russland som ikke har fått tilstrekkelig informasjon om sin adgang til å klage og heller ikke har blitt gitt adgang til å kontakte advokat eller klage i forkant av uttransporten. Forvaltningens informasjonsplikt er ikke oppfylt, og politiets spesifikke plikt til å informere asylsøkere som kom over Storskog, slik det fremgår av UDIs rundskriv fra 25. november 2015, er ikke oppfylt.

Behov for endringer nå
UNHCR er gitt et mandat etter flyktningkonvensjonen artikkel 35 til å «føre tilsyn med anvendelsen av bestemmelsene» i konvensjonen. Samarbeidsplikten er gjennomført i den norske utlendingsloven § 98.

Stortinget bør lytte til og følge UNHCRs anbefalinger når lovforslagene nå skal vurderes. Stortinget bør også oppheve endringene i utlendingsloven § 32 og endre instruksen slik at norsk lov og praksis ikke bryter med Norges internasjonale forpliktelser.