Regjeringen angriper statsløse barn født i Norge
Regjeringens innstramningsforslag vil føre til at barn født til statsløshet i Norge forblir statsløse. Forslaget er i strid med folkeretten.
Statsløse kan per i dag ikke søke om statsborgerskap i Norge, med mindre de befinner seg i riket med lovlig opphold. Siden Norge mangler spesifikke ordninger for å håndtere statsløses situasjon, vil det være umulig for statsløse som ikke blir innvilget asyl å legalisere sin status. Uten noe ansvarlig hjemland blir de værende i en «limbosituasjon» på ubestemt tid.
Les NOAS innlegg om statsløse barn i Klassekampen her, på MRbloggen her og på ENS blog [på engelsk] her.
Vanlig bopel – ikke lovlig opphold
Kravet om lovlig opphold i statsborgerloven rammer statsløse barn født i riket. Som påpekt gjentatte ganger av både UNHCR og NOAS, strider dette direkte med artikkel 1 i FN-konvensjon om begrensning av statsløshet fra 1961. Når det gjelder statsløse barn født i Norge, kan staten ikke stille andre krav for å oppnå statsborgerskap enn det som er listet opp i konvensjonens artikkel 1. Bestemmelsen tillater ikke et krav om lovlig opphold. Den åpner for blant annet et krav om «habitual residence» eller vanlig bopel, dvs. et stabilt faktisk opphold, men dette er en vesentlig lavere terskel enn krav om lovlig opphold.
Les UNHCR rapport «Mapping statelessness in Norway» av oktober 2015 her (se side 44).
I et høringsnotat fra mars 2015 foreslo Justis- og beredskapsdepartementet at kravet til botid for å oppnå norsk statsborgerskap skulle heves fra tre til fem år for statsløse, inkludert for barn. Høringsnotatet forutsatte at bare barn med lovlig opphold skulle få mulighet til å komme seg ut av tilværelsen som statsløs. Statsløse barn født i Norge uten lovlig opphold ville fortsette å havne i «limbosituasjon» på ubestemt tid. Både UNHCR og NOAS har i våre høringsuttalelser minnet regjeringen om Norges konvensjonsforpliktelse til å begrense statsløshet.
Les høringsnotatet av 27. mars 2015 her (se seksjon 8.3.4), UNHCRs høringsuttalelse her (se avsnitt 12-15) og NOAS høringsuttalelse her (se seksjon 8).
Vil gå utenom Stortinget
Departementet svarte ikke på høringsuttalelsene med en egen proposisjon til Stortinget. I stedet ble forslag til endringer i statsborgerloven tatt inn i den store asylinnstrammingspakken av 5. april 2016. På side 145 i proposisjonen heter det at «Departementet er enig med UNHCR og NOAS i at det ikke kan kreves lovlig opphold for statsløse som omfattes av 1961-konvensjonen om begrensning av statsløshet.» Departementet foreslår likevel at selve statsborgerloven fortsatt skal kreve lovlig opphold. Unntak fra kravet om lovlig opphold for barn født til statsløshet i Norge skal reguleres senere gjennom forskrift – altså utenfor Stortingets kontroll.
Det som er mest urovekkende er at departementet gir uttrykk for at barn født til statsløshet i Norge uten lovlig opphold skal kunne pålegges ventetid før fremleggelse av søknad om statsborgerskap til de blir 18 år gamle. Departementet skriver bl.a. at «Søkere som omfattes av konvensjonen skal kunne søke statsborgerskap på de vilkårene som fremgår der over en periode hvor de er myndige» og viser til artikkel 1(2)(a) i konvensjonen, som tillater stater å avgrense søknadstidspunktet for statsborgerskap til perioden hvor søkeren er mellom 18 og 21.
Les departementets endelig forslag i proposisjon til Stortinget «innstramminger II» her (se seksjon 8.9.4.1).
Ser bort fra barnekonvensjonen og folkeretten for øvrig
Selv om FN-konvensjon om begrensning av statsløshet av 1961 tillater stater å pålegge et slikt krav, må Norge også se hen til Barnekonvensjon av 1989. I tråd med Barnekonvensjonen er det ikke lenger internasjonalt akseptabelt å utsette et statsløst barns rett til statsborgerskap hele barndommen.
Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til å erverve et statsborgerskap, og kravet om å ta hensyn til barnets beste tilsier at perioden for tildeling av statsborgerskap til statsløse barn må være så kort som mulig etter fødselen.
I tillegg til brudd på Barnekonvensjon vil slik behandling stride med UNHCRs retningslinjer (se avsnitt 11 og 40), som slår fast bl.a. følgende:
“States may stipulate that an individual who would otherwise be stateless born in its territory fulfils a period of “habitual residence” in the territory of the State of birth in order to acquire that State’s nationality. This period is not to exceed five years immediately preceding an application nor ten years in all. In light of the standards established under the CRC, these periods are lengthy.” (NOAS uthevelse).
Man kan videre potensielt snakke om nedverdigende behandling i strid med EMK artikkel 3 og i lys av saken Genovese mot Malta også om inngrep til privatliv i strid med EMK artikkel 8.
Fratar barn muligheter
Det er sjokkerende at den norske regjeringen bevisst legger til rette for at barn født til statsløshet i Norge som ikke har lovlig opphold skal vente til de fyller 18 før deres status blir regularisert. Et statsløst barn blir nektet tilgang til rettigheter, tjenester og muligheter. Slik vil regjeringen aktivt frata barn en opplevelse av tilhørighet i Norge og forhindre dem i å ta del i de muligheter andre barn som vokser opp her nyter godt av. Statsløse barn vil blant annet kunne nektes videregående skolegang.
Løsningen er enkel
Hele 17 land i Europa, inkludert Finland, har innført systemer for automatisk innvilgelse av statsborgerskap ved fødselen for barn som ellers ville bli statsløse. Erfaringen fra disse landene viser at innføring av et slikt tiltak har svært lave samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Stortinget må avvise regjeringens forslag slik det nå står formulert. I stedet bør et minstekrav være at statsborgerloven fastsetter klart at barn født i Norge som ellers ville bli statsløse, uavhengig av oppholdsstatus, erverver norsk statsborgerskap enten automatisk ved fødselen eller etter søknad og senest etter 5 års botid i riket.
Les ENS rapport «No Child Should be Stateless» av 18. september 2015 her.
Les mer om statsløshet på NOAS nettside:
Statsløshet og internasjonal beskyttelse