Registrering og dokumentasjon i forbindelse med politikontroller.
Stortinget vedtok 19. juni 2002 å be ”… Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen, tid og sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen.»
Stortinget vedtok 19. juni 2002 å be ”… Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen, tid og sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen.»
Høringsuttalelse fra NOAS til Politidirektoratets rapport
”Registrering og dokumentasjon i forbindelse med politikontroller”.
NOAS har mottatt Politidirektoratets rapport, og vil innledningsvis uttrykke takknemlighet for at vi får anledning til å komme med våre synspunkter på et område som berører mange av de mennesker vi til daglig er i kontakt med. Videre har vi som en del av dette fagfeltet gjennom en årrekke via våre samarbeidspartnere på det antirasistiske feltet fått ta del i deres erfaringsgrunnlag. Herværende høringsuttalelse er også delvis basert på dette.
Stortinget vedtok 19. juni 2002 å be ”… Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen, tid og sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen.”
Motivet med en slik ordning vil bl.a. være et ønske om å skape tillit og forutsigbarhet i forholdet mellom politiet og publikum, særlig personer med minoritetsbakgrunn.
Vi har merket oss at Politidirektoratet etter en samlet vurdering stiller seg skeptisk til innføringen av en generell adgang til å kreve ”kvittering” dersom man blir stoppet eller kontrollert av politiet. Direktoratet henviser i sin rapport dels til erfaringer fra Storbritannia, dels til manglende forskning her hjemme på hvor stort behovet for innføringen av en slik ordning faktisk er. Endelig viser direktoratet til relativt store ressursmessige konsekvenser for sitt syn.
NOAS legger til grunn at Justiskomiteen har behandlet spørsmålet grundig før Stortinget fattet sitt vedtak, og at behovet for en slik ordning således er tilstrekkelig dokumentert. Politidirektoratet viser til manglende forskning innenfor dette spesifikke området og er nær ved å konkludere med at ordningen av den grunn ikke bør innføres. Vi er av den klare oppfatning at innføringen av en slik ordning alene – og faktisk i seg selv – vil bidra med ny kunnskap på området, og nettopp fremskaffe slik dokumentasjon som direktoratet etterlyser.
Politidirektoratet fremholder i sin rapport at signalene fra studiereiser til Storbritannia ikke nødvendigvis underbygger behovet for innføringen av en slik ordning i Norge. Vi mener at signalene derfra like gjerne kan tolkes i retning av motsatt konklusjon. I følge ledelsen i London-politiet har antallet unødvendige tilfeldige ”stop and search” av minoriteter har gått ned (Dagsavisen 20.02.03). At politiet i enkelte tilfeller har trukket seg unna minoritetsmiljøer og på den måten bidratt til at kriminalitet ikke bekjempes, kan ikke tillegges betydelig vekt. Det er politiets oppgave å bekjempe kriminalitet, og vi setter vår lit til at dette gjøres.
Politidirektoratets rapport viser til egne undersøkelser foretatt i november 2002 ved politistasjonene Majorstua og Grønland i Oslo (pkt. 6.2.3). Disse viser at 40% av dem som ble stoppet av politiet hadde minoritetsbakgrunn, mens vi vet denne gruppen samlet sett utgjør om lag 20% av Oslos befolkning. Selv om man tar høyde for at personer med minoritetsbakgrunn skulle kunne utgjøre en forholdsmessig større andel av dem som går utendørs (hvilket det ikke finnes belegg for), er tendensen allikevel så tydelig at det er rom for å hevde at personer med minoritetsbakgrunn i større grad stoppes enn befolkningen forøvrig.
Videre legger vi til grunn at den oppmerksomhet som de senere år er viet enkeltsaker med delvis nitid kontroll av enkeltpersoner bidrar til å underbygge behovet for en kvitteringsordning. Det er vel kjent at en kvitteringsordning lenge har vært ønsket blant minoritetsmiljøene. Disse opplever seg oftere stoppet og utsatt for diskriminerende adferd fra politiets side. NOAS mener det er verdt å lytte til dette. I og med Stortingets vedtak i fjor er det dessuten skapt et visst forventningsgrunnlag i minoritetsmiljøene. NOAS er bekymret for konsekvensene i disse miljøene dersom ordningen på tross av Stortingets vedtak ikke blir innført.
Departementet har konkret bedt høringsinstansene særskilt vurdere følgende spørsmål. I den grad vi har noe å anføre, er svarene satt inn etter hvert respektive spørsmål:
1. Hva kan man reelt forvente å oppnå ved en kvitterings-/registreringsordning – hvilke positive og negative konsekvenser kan man forvente i forhold til formålet?
Formålet med innføringen av en kvitteringsordning er å gi personer med minoritetsbakgrunn en dokumentasjon av at man faktisk er blitt stoppet eller sjekket av politiet. Det finner per i dag ingen slik ordning, noe som fører til at mange minoriteter føler seg trakassert – uten at de senere kan dokumentere det, eller at politiet kan tilbakevise det. Innføringen av en slik ordning vil gi et etterlengtet erfaringsgrunnlag til nytte for alle parter, og bidra til at personer med minoritetsbakgrunn føler en mer likeverdig tilknytning til Norge.
Et annet moment som forventes oppnådd er en større grad av tillit og forutsigbarhet blant dem som stoppes for undersøkelser av politiet. Når man vet at man har krav på en kvittering ved et slikt stopp, vil det trolig blant mange ikke oppleves som trakassering i den grad som i dag.
Rapporter fra OMOD og SMED forteller at personer med minoritetsbakgrunn opplever seg oftere stoppet og trakassert av politiet. Vi antar at en kvitteringsordning vil heve terskelen for diskriminerende adferd blant enkelte polititjenestemenn.
2. Direktoratet påpeker store økonomiske og ressursmessige konsekvenser for politiet. Det bes om en særskilt vurdering av dette.
Det er naturligvis riktig at innføringen av en slik ordning vil få ressursmessige konsekvenser, på lik linje med all øvrig utvidelse av forvaltningsmessig virksomhet. Vi mener imidlertid at dette hensynet tillegges uforholdsmessig stor vekt i direktoratets rapport, og kan ikke se at vektlegging av ressursmessige konsekvenser har fått tilsvarende oppmerksomhet i de tilfeller der myndighetene har innført nye regler og rutiner i den hensikt å begrense for eksempel tilstrømmingen av asylsøkere til Norge. Vi merker oss at dette hensynstas i forbindelse med et forslag som har til hensikt å gi publikum et verktøy for å kunne vurdere hvorvidt politiet opptrer saklig og ikke-diskriminerende. Vi ber departementet se særlig hen til den negative signaleffekt dette kan ha, og holde fast ved at retten til ikke å bli diskriminert er grunnleggende.
3. Bør kontroller i forhold til utlendingsloven og/eller straffelovens §333 inkluderes i en kvitterings-/registreringsordning?
Dersom en kvitteringsordning skal innføres, og hensikten med denne er å sikre at politiet likebehandler alle grupper i samfunnet, og at politiets kontakt med publikum blir registrert, kan vi ikke se noen prinsipiell grunn til at kontroller i forhold til utlendingsloven skulle unntas fra kvitteringsordningen.
4. For å kunne vurdere hvorvidt politiet er uforholdsmessige eller diskriminerende i sin praksis i forhold til personer med minoritetskulturell bakgrunn, vil det være nødvendig å registrere enkeltpersoners etnisitet og andre personopplysninger i forbindelse med innføringen av en kvitterings-/registreringsordning (jfr. punkt 6.5.3 i rapporten).
Vi støtter forslaget om at en gruppe med ulik representasjon kan bistå politiet i å angi aktuelle etniske grupper for Norge (pkt. 6.5.3). Slik bistand kan for eksempel innhentes via det nyetablerte dialogforum for oppfølging av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering. NOAS mener allikevel at vesentlige sider ved formålet med innføringen av en kvitteringsordning vil kunne oppnås uten veldig spesifikk registrering av den enkeltes etnisitet. I den grad dette punktet tillegges avgjørende vekt, med tanke på den tiden som går med til å avgjøre etnisitet for den enkelte, vil vi kunne gå inn for at politiet selv avgjør dette etter en egen vurdering, og relativt enkle definisjoner. I forhold til politiets egennytte av innføringen av en kvitteringsordning, mer spesifikt tallmateriale i forbindelse med kriminalitetsstatistikken, vises det til allerede eksisterende ordninger som tilstrekkelige for dette formålet.
Politidirektoratet har foreslått at det kan innføres en prøveordning i to utvalgte politidistrikt. Man har videre argumentert for at Oslo politidistrikt ikke bør være ett av disse (rapportens pkt. 8.2). Dette er vi sterkt uenige i, og fremholder at overdreven bruk av kontroller og misnøye i minoritetsmiljøer som følge av dette i særlig grad har forekommet i Oslo. En prøveordning som også inkluderer Oslo vil derfor på relativt kort tid kunne gi både publikum og politiet et erfaringsgrunnlag om politiet likebehandler alle, og om ordningen evt. bør utvides til å gjelde flere politidistrikt. I det minste bør man vurdere å inkludere en eller to av Oslos politistasjoner i prøveprosjektet, for eksempel de samme to som deltok i Politidirektoratets spørreundersøkelse, Majorstua og Grønland.
Også når det gjelder å styrke tillitsforholdet mellom personer med minoritetsbakgrunn og politiet tror vi at det vil være klokt å ta Oslo med i et prøveprosjekt – nettopp fordi det er her de fleste med minoritetsbakgrunn bor eller befinner seg, og de integreringsrelaterte utfordringene er størst.
NOAS vil oppsummeringsvis hevde at behovet for en kvitteringsordning slik Stortinget har bedt om er tilstrekkelig dokumentert og bør innføres. I henhold til den skissen stortingsvedtaket gir, mener vi det er anledning til å gjøre dette relativt enkelt og oversiktlig – uten altfor omfattende ressurskrevende tiltak. Vi henstiller til departementet subsidiært å innføre en enkel prøveordning med et langsiktig perspektiv om å oppfylle intensjonene bak Stortingets vedtak, dersom alternativet pga. forestilte ressursmessige konsekvenser er ikke å innføre ordningen i det hele tatt.
Avslutningsvis vil vi gi vår tilslutning til samtlige av de øvrige tiltak som foreslås i Politidirektoratets rapport (pkt. 6.8). NOAS deltar selv i det nyopprettede dialogforum som ledd i oppfølgingen av Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, og er glad for å kunne bidra med våre erfaringer i så måte.