Utlendingsnemnda ble opprettet med de uttalte intensjoner å styrke rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere og å bedre tilliten til utlendingsforvaltningen. De viktigste nyvinningene ved nemnda er deltagelsen av legfolk og adgangen for klagerne til å møte personlig dem som skal avgjøre saken. Rapporten konkluderer med at begge disse nyvinningene minimaliseres av en rekke faktorer.

Bare 10 prosent av sakene behandles med legfolk til stede. Det er nemndlederne som avgjør hvordan en sak skal behandles. De beslutter selv å avgjøre fem ganger så mange saker som de beslutter skal behandles med legfolk til stede. I tillegg behandles mange saker av sekretariatet. Det vi har sett er at komplekse saker, hvor sannsynlighets- og troverdighetsvurdering står sentralt, ofte nettopp gis en forenklet behandling på nemndledernivå.

Klageren og advokaten får være til stede i bare 6 prosent av sakene. Betydningen av deres tilstedeværelse blir uansett minimalisert av mangelen på innsyn i dokumenter som ligger til grunn for saksvurderingen, av at det personlige fremmøtet nesten utelukkende brukes til å belyse saksforhold, uten noen form for drøftelse av juridiske spørsmål eller landforståelse, og av at saksbehandleren fra sekretariatet er aktivt tilstede etter at klageren og advokaten har forlatt møtet. Nemndmedlemmenes tilbakemeldinger viser at saksbehandlerne i denne situasjonen i mange tilfeller fremstår som alt annet enn nøytrale.

Fordelene ved legfolkenes deltagelse minimaliseres blant annet av at over halvparten svarte at de generelt har hatt for liten tid til å lese dokumentene. Nemndmedlemmene har blitt gitt et tungt ansvar, men settes i en situasjon hvor de ofte ikke kan skjøtte dette ansvaret på en skikkelig måte. 84 prosent ønsker i stedet å få saksdokumentene tilsendt i posten en tid før de skal inn til nemnda. Det er også en gjennomgående mangel på tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon vedrørende den menneskerettslige og humanitære situasjonen i klagerens hjemland.

NOAS har gjennom flere år uttrykt et ønske om opprettelsen av en nemndsordning for behandlingen av asylsaker, og vi anser fortsatt at nemnda utgjør et utgangspunkt for en grundig og god saksbehandling. Det er i så måte vår vurdering at nemnda har potensielle styrker som den ikke benytter. Det avgjørende nå vil være i hvilken grad Stortinget, Kommunaldepartementet og nemnda selv vil foreta de nødvendige endringer. Per i dag fremstår det dessverre ikke som at nemnda hegner om intensjonene bak sin opprettelse. Utlendingsnemnda fremstår tvert om som fortsettelsen av en utlendingsforvaltning som etterstreber kontroll ved å holde kortene tett til brystet, med en generell mistro til prinsipper om åpenhet og etterprøvbarhet.

På bakgrunn av rapporten har NOAS formulert ti konklusjoner, som har fått tilslutning fra de andre humanitære organisasjonene som har foreslått medlemmer til nemnda: Amnesty International Norge, Antirasistisk Senter, Flyktningerådet, Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Mellomkirkelig Råd, MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner, NOAS, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og SOS Rasisme:

Kontaktpersoner:
Morten Tjessem, generalsekretær.
Rune Berglund Steen, fagpolitisk rådgiver.