Av ESPEN SANDLI
Etiopieren (25) hoppet av fra et regime han opplevde som undertrykkende og frihetsberøvende. Stor var derfor skuffelsen når norsk politi "stjal" hans private e-post. – Her har politiet godt langt utover sine fullmakter, sier Morten Tjessem i NOAS.
Ifølge NOAS er ikke 25-åringen den eneste som har reagert på sitt første møte med norske ordensmyndigheter. Både NOAS og UDI kjenner til episoder der asylsøkere tvinges til å oppgi sine e-postadresser og passord.
– Slike episoder har vi vært borte i flere ganger før. Hvor mange har jeg ikke tall nå, men det skjer regelmessig,
sier Tjessem. 6. desember i år ble 25-åringen fra Etiopia intervjuet av PU. Fra et asylmottak
på Østlandet forteller han sin historie. Navnet ønsker han ikke å gå ut med av frykt for at det vil påvirke
behandlingen av asylsøknaden.
Ba om bevis
– Politiet lurte på hvor jeg hadde fått tak i tre telefonnumre jeg hadde notert på en lapp. Fra internett, svarte
jeg. Ifølge 25-åringen ba politiet ham om å bevise det. Mot et løfte om at de ikke skulle se ham logge seg inn på sin epost, logget han på og viste politiet en e-post hvor telefonnumrene var oppgitt. – Men da jeg skulle logge meg ut, fjernet en politikvinne musen. Jeg ble ført inn i et annet rom, og kvinnen fortalte da at hun skulle sjekke hver eneste e-post jeg hadde, sier han.
Det reagerer 25-åringen sterkt på. I hjemlandet er han utdannet jurist, og jobbet en periode som dommer i en
lokal rettsinstans.
– De tømte e-posten min mot min vilje. Jeg sa det var forbudt, sier han. Telefonnumrene han hadde på seg, tilhørte deltakere fra Etiopia som, i likhet med ham selv, deltok på et kurs i Genève. – De norske politifolkene ba meg ringe så fort jeg fikk vite hvor de andre etiopiske deltakerne på kurset befant seg, sier han.
Slik tysting er metoder han trodde han rømte fra, ikke til. NOAS reagerer også på politiets metoder.
– Dette er neppe en praksis ledelsen i utlendingsenheten har godkjent, sier Tjessem.
– Det er grenser
Der tar Tjessem feil, ifølge informasjonssjef Audun Larsen ved Politiets utlendingsenhet. – Det er ikke noe vi gjør med alle som kommer, men er det tvil om identitet er dette en mulighet vi benytter oss av. En asylsøker plikter jo å bidra til å avklare egen identitet, sier Larsen.
– Når politiet forlanger at asylsøkeren gir fra seg epostinformasjon, tror du ikke det kan oppleves truende?
– Politiet skal ikke tvinge noen, men det er helt naturlig at vi prøver å få dem til å gjøre det. Men det er selvsagt
grenser for hvor langt vi kan gå, sier Larsen.
– Spesielt
– Spøker du? Dette høres virkelig spesielt ut. Jeg kan vanskelig se at politiet har hjemmel til å ta seg inn i asylsøkeres e-post, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet når VG presenterer saken. Han mener politiet har rett til å kreve innsyn i elektroniske dokumenter, men da etter en velbegrunnet søknad. Han understreker at intervjuet politiet gjennomfører med nyankomne asylsøkere er lovfestet i Menneskerettighetskonvensjonen, og ikke er etterforskning av kriminelle. – Derfor er det å behandle vedkommendeasylsøkere som kriminelle ibeste fall uheldig. Å kreve e-post ogpassord fra asylsøkere i det de har landet,er å strekke fullmaktene ganske langt, sier Engelschøn.
E-post: espen.sandli@vg.no
