Organisasjonene er sterkt bekymret for den restriktive utviklingen

Organisasjonene ønsker med dette å uttrykke vår sterke bekymring for utviklingen i norsk asylpolitikk, som preges av stadig mer drastiske tiltak for å begrense tilstrømningen av flyktninger med et reelt beskyttelsesbehov.
Det siste halvåret har norske myndigheter stanset behandlingen av asylsøknader fra henholdsvis somaliske, tsjetsjenske og afghanske asylsøkere. Systematisk bruk av behandlingsstans for å styre bevegelsen av asylsøkere unna Norge er et uakseptabelt virkemiddel. Behandlingen av søknader fra somaliere har nylig blitt gjenopptatt etter at UDI har besluttet en innstramning som er i klar og sterk strid med anbefalingene fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) av januar 2004. UDI har på tilsvarende vis varslet en innstramning overfor tsjetsjenske asylsøkere som også vil være i strid med UNHCRs anbefalinger. Politiske hensyn overskygger nå legitime flyktningers behov for beskyttelse.

Vi er spesielt bekymret for flere av de forslag som inngår i stortingsmelding nr. 21 (2003-2004) samt i Kommunaldepartementets høringsbrev av 23. januar 2004 vedrørende styringsforhold på utlendingsfeltet. Vi er kritiske til departementets forslag om å kunne instruere UDI i lovtolkning og skjønnsutøvelse av følgende grunner:

Departementet har ingen egen saksbehandlingsvirksomhet og besitter således ikke noe direkte kjennskap til enkeltsaker eller landforhold. Dette tilsier en enda mer politisert tilnærming til praksisspørsmål enn det som var tilfelle tidligere (før opprettelsen av Utlendingsnemnda), den gang departementet både hadde saksbehandlingsvirksomhet og instruksjonsmyndighet. En slik politisert styring av utlendingsfeltet kan føre til at fortløpende politiske hensyn får avgjørende betydning, og resultere i tilfeldig inngripen som går på bekostning av rettssikkerhet og prinsippet om likebehandling.

Forslaget fremmes på et tidspunkt da departementet har varslet at antallet asylsøkere skal reduseres fra 16 000 til 10 000 i løpet av inneværende år. Det fremgår med tydelighet av høringsbrevet at det primært er endring av praksis i positiv retning som departementet anser som problematisk.

Organisasjonene er også kritiske til:

At departementet skal kunne påklage positive vedtak fattet av UDI til nemnda. Dette har alvorlige rettssikkerhetsmessige ulemper og ingen rettssikkerhetsmessige fordeler. Dersom nemnda kommer frem til at UDIs positive vedtak var ”ugyldig”, vil det kunne oppheve vedtaket. I praksis vil en oppholdstillatelse gitt av UDI dermed ikke være gyldig før departementet har avgjort om innvilgelsen skal påklages og eventuelt etter at nemnda har behandlet saken.

At nemndas adgang til å innvilge omgjøringsbegjæringer foreslås innskrenket. Dette er svært bekymringsfullt, særskilt i lys av at 13 % av omgjøringsbegjæringene per i dag innvilges. Dette innebærer at omgjøringsprosenten er vel så høy for omgjøringsbegjæringer som for klager, hvilket viser at omgjøringsbegjæringer ofte er berettigede.

At kun 1 av 7 medlemmer i stornemnda skal være foreslått av en humanitær organisasjon. Vi er positive til forslaget om en stornemnd, men er overrasket over en så drastisk reduksjon av organisasjonenes deltagelse. I de ordinære nemndene har organisasjonene foreslått 1 av 3 medlemmer. Derfor må etter vårt syn 2 av stornemndas 7 medlemmer være foreslått av en humanitær organisasjon.

At UDI og UNEs landrådgivere foreslås samlet i én felles landkunnskapsenhet. Utlendingsnemndas klagebehandling innebærer også en prøving av UDIs landforståelse. Når landrådgiverne samles i én enhet, innebærer dette dermed at landforståelsen vil avgjøres av ett organ uten etterprøving.

I tillegg til endringsforslagene i dette høringsbrevet kommer forslaget om pre-screening av alle asylsøkere fra 1. januar 2005, med tanke på rask avvisning av søkere som anses ikke å ha et gyldig asylgrunnlag. Vi anser at dette vil innebære en meget alvorlig og uakseptabel svekkelse av asylsøkeres rettssikkerhet. Med summarisk saksbehandling og avslag vil feilpotensialet øke, med det resultat at mange menneskers liv kan bli satt i fare, i strid med prinsippet om non-refoulement, som sier at personer ikke skal returneres til et område hvor deres liv og sikkerhet er i fare. Spesielt erfaringene fra Nederland gir grunn til stor bekymring.

Organisasjonene er meget sterkt bekymret for denne utviklingen. Vi er redd Norge nå kan være i ferd med å krysse en grense, i retning av en asylpolitikk som ikke lenger vil reflektere dette samfunnets grunnleggende verdier om å yte beskyttelse og rettsvern til dem som trenger det.

Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Den norske Helsingforskomité
Flyktningerådet
Juss-Buss
Norsk Folkehjelp
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Redd Barna, ved Norgesprogrammet
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Publisert:

19. februar 2004

Search

Organisasjonene er sterkt bekymret for den restriktive utviklingen

Kontakt

Åpningstider