NOAS mener det er bra at UDI har tatt initiativ til rapporten «Bevis- og troverdighetsvurderinger i Utlendingsdirektoratets asylvedtak i 2018. Anbefalinger til regelutvikling». Rapporten inneholder funn og anbefalinger som er svært viktige for asylsøkeres rettssikkerhet.

Advokat Cecilie Schjatvet har laget rapporten på oppdrag fra UDI. Hun har gjennomgått 150 vedtak fra 2018. Rapporten følger opp funn fra to rapporter om troverdighetsvurderinger i 2014.

Ikke nok robuste bevis
I asylsaker er asylintervjuet det sentrale beviset. Søker skal her gis anledning til å forklare seg med egne ord (fri forklaring) og avklare eventuell motstridende informasjon.

Vi deler derfor rapportskrivers bekymringer over at det i et relativt stort andel av sakene mangler en fri forklaring. Det vises til side 116 i rapporten hvor det fremgår følgende:

«At en fri forklaring mangler eller er svært kortfattet (noen få setninger) i 23 av sakene må anses som et funn av betydning. Det å gi en fri forklaring er av grunnleggende betydning for en god saksbehandling, og et avvik på 15 % er problematisk.»

Schjatvet mener at UDI gjennom asylintervjuet ikke i tilstrekkelig grad samler inn det hun omtaler som «robuste bevis». Hun mener at informasjonen som innhentes gjennom intervju, ikke i tilstrekkelig grad har et innhold som gjør at det kan inngå som bevisgrunnlag i et vedtak. Blant annet mener hun at intervjueren i for stor grad stiller spørsmål om detaljer i forklaringen.

Ifølge rapporten oppfyller UDI ikke sin informasjons- og veiledningsplikt. Schjatvet påpeker at søkerne ikke i tilstrekkelig grad får anledning til å kommentere vesentlige og motstridende bevis, og at UDI ikke dokumenterer at søkeren har fått informasjon om rettigheter og plikter under saksbehandlingen.

NOAS mener at det å gi en fri forklaring med mulighet for kontradiksjon er av grunnleggende betydning for en god saksbehandling, og at funnene i rapporten er viktige for å forbedre og igangsette nødvendige tiltak for å forbedre intervjuene og troverdighetsvurderingene som foretas. Det er helt essensielt for å komme frem til mest mulig riktig resultat.

Foreslår konkrete endringer
Schjatvet foreslår helt konkrete endringer. Særskilt synes NOAS det er viktig at bevisreglene forskriftsfestes og at rapportskriver så klart definerer beviskravet:

«En asylforklaring kan legges til grunn som noenlunde sannsynlig selv om søker eventuelt skal ha vært sen i sin fremsettelse av søknad eller det skulle være tvil om identitet eller for øvrig mangler generell troverdighet.»

Dette er viktig for å sørge for at de som har reelt behov for beskyttelse får den beskyttelsen som Norge er internasjonalt forpliktet til å gi. NOAS håper at Stortinget nå tar tak i denne rapporten og prioriterer å få på plass foreslått forskriftsendringer.

NOAS er videre svært positive til at det forskriftsfestes plikt for forvaltningen om å utrede anførsler om tortur. Dette er i samsvar med Istanbulprotokollen som Norge har ratifisert men ikke fulgt opp. Det vises her også til Røde Kors’ rapport «Torturert og glemt?» fra 2020 hvor det fremkommer følgende:

Utredning og dokumentasjon av torturskader er grunnleggende både når det gjelder overholdelse av torturforbudet og retten til og omfanget av rehabilitering. Utredningen er en essensiell forutsetning for å kunne iverksette behandling og rehabilitering (Lie og Sveaass 2016; Sveaas og Lie [under publisering]). Videre er det viktig for å avdekke falske tilståelser, forstå regionale torturpraksiser og straffeforfølge torturutøvere og som vitneutsagn i menneskerettsetterforskning (OHCHR 2004). RVTS (2014, ss. 4–8) peker på syv områder med mangler i utrednings- og dokumentasjonstilbudet for torturutsatte i Norge:

• Oppfølging av informasjon som kommer fram i asylintervjuet.

NOAS er positiv til retningslinjer som foreslås og støtter rapportskriver i at disse retningslinjene medfører at det i større grad vil produsere sikrere (robuste) bevis.

Forslagene til forskriftsendringer og retningslinjer vil etter NOAS’ syn bedre kvaliteten på vedtakene, gjøre det enklere for forvaltningen å fatte korrekte vedtak og styrke asylsøkeres rettssikkerhet samt i større grad sikre at Norge etterlever våre internasjonale forpliktelser.