NOAS ønsker å peke på uheldige konsekvenser ved Regjeringens forslag i statsbudsjettet om at «opplæring i norsk for personar som ventar på behandling av søknaden om asyl, fell bort frå 2003», samt på alternative løsninger.
Mangel på et tilbud om norskopplæring vil bidra til ytterligere uvirksomhet i ventetiden. Asylsøkernes forutsetninger for å skaffe seg arbeid i ventetiden vil samtidig bli redusert, noe som også kan medføre at flere asylsøkere blir boende på mottak heller enn å flytte privat. Bemanningen på en rekke mottak er allerede presset ned på et minimumsnivå; med et bortfall av norskopplæring kan man forvente ytterligere press på de mottaksansatte, antagelig med behov for alternative tiltak, herunder økt bemanning. Det vil videre bli vanskeligere for mottaksansatte og beboere å kommunisere, ettersom man i praksis er avhengig av personer som har vært på mottaket og lært seg en del norsk for å kommunisere med de nye beboerne. Dette vil kunne medføre økte tolkeutgifter.

Den foreslåtte endringen vil også innebære en betydelig svekkelse av forutsetningene for integrering for dem som faktisk får opphold, og en utsettelse av det tidspunktet hvor disse blir selvhjulpne. Man kan her eksempelvis tenke på asylsøkere fra (Sør-)Somalia, som, i henhold til UNHCRs retningslinjer og norsk praksis, gis opphold, og som allerede i dag er den gruppen som sliter mest med å vinne innpass i samfunnet. Endringen vil således innebære vesentlige ekstrautgifter, spesielt for kommunene, som klart vil kunne overstige innsparingen på 90 millioner. Vesentlig dårligere språkkunnskaper vil også ha en betydelig negativ effekt på kommunenes vilje til å bosette.

Vi støtter derimot den differensieringen UDI har begynt å gjennomføre, ved at personer med antatt grunnløse søknader ikke mottar norskundervisning. Vi anser at denne differensieringen bør videreføres og formaliseres.

Alternativt, dersom man likevel beslutter å redusere undervisningstilbudet, foreslår vi at man opprettholder norskopplæringen for søkere innen kategorien antatt godt begrunnede søknader. Ettersom det er snakk om personer som med få unntak får opphold, synes det å være liten grunn til å utsette integreringen.