20. januar omkom ni barn og tre kvinner etter at gresk kystvakt valgte å slepe en synkende båt med 28 syriske og afghanske flyktninger vekk fra øya Farmakonisi. Afghanske Ehsanullah Safi (38), som tidligere har søkt asyl i Norge, mistet kona og alle fire barna i det grusomme forliset. Europarådets kommissær for menneskerettigheter reagerer skarpt og den europeiske asylorganisasjonen ECRE krever en uavhengig granskning av hendelsen. NOAS ber norske myndigheter følge opp.

Bare 100 meter fra land gikk motoren i den lille båten med 28 flyktninger i stykker. Gresk kystvakt valgte å slepe båten over mot tyrkisk farvann i stedet for å hjelpe flyktningene om bord. Under slepingen tok den lille båten inn vann og startet å synke. Kvinner og barn som satt inne i kahytten druknet. Ikke før kystvaktmannskapet ble opptatt med å slokke en brann som oppstod i motoren, var det mulig for flyktningene å ta seg om bord i kystvaktfartøyet. Flere av de overlevende forteller opprørende historier om hvordan gresk kystvakt nektet å hjelpe kvinner og barn som kjempet for livet i det kalde vannet. Bare ett av de ti barna i båten overlevde.

Afghanske Ehsanullah Safi (38) mistet kona og alle fire barna i det grusomme forliset. For to og et halvt år siden ble han tvangsreturnert fra Norge til Afghanistan etter fire år her i landet. Nå var målet for flukten til Europa at familien skulle søke beskyttelse i Sverige.

– Greske myndigheter behandlet oss verre enn dyr. Jeg ønsker at det var jeg som døde, og ikke mine barn, sier Ensanullah Safi. Han er dypt fortvilet og ønsker nå mest av alt å få hjelp til å identifisere og gravlegge sin familie.

Ingen hjelp fra myndighetene
I stedet for hjelp fra greske myndigheter i Aten, har flere av de overlevende blitt arrestert. Det de overlevende har fått av hjelp, har de fått fra landsmenn og humanitære organisasjoner. Ehsanullah Safis hjelp og støtte har vært hans eneste slektning i Europa; en fetter som har bodd i Norge i 13 år. Fetteren reiste umiddelbart til Hellas da han fikk vite om tragedien. Greske myndigheter har på sin side gitt Safi klar beskjed om at han bare har 30 dager på seg til å avgjøre om han vil forsøke å søke asyl i Hellas eller forlate landet. I Hellas er asylsystemet fortsatt svært mangelfullt, mottakstilbudet elendig og andelen som får innvilget beskyttelse er svært lav, selv blant syriske flyktninger.

Mangelen på bistand til de traumatiserte ofrene for drukningstragedien, er et nytt eksempel på inhuman behandling av asylsøkere og migranter i Hellas, hvor skandaliserte politimyndigheter fortsatt har ansvaret for et ikke-fungerende mottaksapparat. FNs Høykommissær for flyktninger i Aten kommer med skarp kritikk av greske myndigheters behandling av mennesker på flukt.

– Vi må slutte å beskytte grenser og heller beskytte menneskers liv, sa UNHCRs talsperson i Aten, Ketty Kehayioylou i en kommentar til Sveriges Radio.

Krever granskning
Den europeiske asylorganisasjonen ECRE krever en uavhengig granskning av hendelsen utenfor Farmakonisi. UNHCR krevde i november at greske myndigheter gransker 23 tilfeller av såkalte «pushbacks», hvor greske grensevakter med makt har nektet flyktninger å ta seg i sikkerhet inn på gresk territorium.

I høst kom den tyske organisasjonen ProAsyl og Amnesty International med rapporter som beskriver hvordan gresk grensepoliti og gresk kystvakt brutalt har forhindre flyktninger fra å krysse grenseelven Evros eller å komme seg trygt i land på greske øyer. I løpet av 2013 har greske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner rapportert om 107 dødsfall som konsekvens av «pushbacks» fra gresk grensepoliti og kystvakt. Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Nils Muižnieks har i et brev til den greske regjeringen tatt opp sin bekymring over rapporterte «pushbacks» og dødsulykker blant flyktninger og bedt om en redegjørelse fra greske myndigheter. 10. januar gikk sjøfartsminister Militadis Varvitsiotis ut og avviste at greske myndigheter misbruker makt og slik forårsaker at flyktninger drukner. Sammen med minister for nasjonal sikkerhet, Nikos Dendias, varslet Militadis samtidig at det skal iverksettes flere undersøkelser av greske myndigheters håndtering av ulike situasjoner knyttet til flyktningetragedier.

Norges bidrag
Norge er nå medlem av EASO og bidrar økonomisk til det europeiske asylkontoret på Malta. EASO har fått i oppdrag å bistå greske myndigheter i å håndtere flyktningstrømmen til landet på en måte som ivaretar flyktningers rettigheter og grunnleggende humanitære behov. Norge bidrar også til Frontex, grensevaktorganisasjonen som skal sikre EUs yttergrense. Og gjennom EØS-midler har Norge bidratt til å bygge det første store flyktningmottaket (First Reception center) i grenseområdet ved Evros.

NOAS ber norske utlendingsmyndigheter om å ikke bare bidra til å bygge opp gode grensevakt- og mottakssystemer i Hellas. Norge må også åpne for å bistå enkeltpersoner som Ehsanullah Safi, som på grusomste vis er rammet av alle de eksisterende svakheter i det greske flyktningmottaket. Dersom Safi, som han har fortalt NOAS, har sin eneste slektning i Europa i Norge, burde det tale for at han gis en ny mulighet til å søke beskyttelse her i landet.

Brevet fra NOAS til justisminister Anders Anundsen kan du lese her.

Les mer:
Informasjon fra Greek Concil for Refugees 24. januar:
http://refugeegr.blogspot.gr

Rapport om saken i Sveriges Radio 26. januar:
http://sverigesradio.se

Europarådets kommissær for menneskerettigheter Nils Muiznieks brev til den greske regjeringen i desember 2013
http://www.enetenglish.gr (PDF)

Respons fra den greske regjeringen 10. januar:
http://ecre.org

ProAsyls rapport: Pushed back, november 2013:
http://www.proasyl.de (PDF)

Amnesty Internationals rapport fra juli 2013:
http://www.amnesty.org (PDF)