Kronikk publisert i Dagsavisen.

Regjeringen har mottatt flere rapporter og advarsler fra både sivilsamfunnet, forskere og psykologer som viser at barn påføres traumer og at barnas menneskerettigheter ikke ivaretas godt nok i utvisningssaker.

Allikevel gjør de ikke noe med det, og lar en praksis hvor barna må lide for deres eget ønske om å straffe foreldrene få fortsette.  

I NOAS’ rettshjelpsarbeid ser vi hvordan dette rammer barna.

Vi møter barn som mange år etter at de har sluttet med bleier, begynner å tisse på seg igjen. Barn som går fra å være skoleflinke til å mangle konsentrasjon og henge etter faglig. Og barn som pleide å være trygge og selvstendige, men som nå nekter å gå noe sted uten mamma eller pappa.

Konsekvensene av relasjonsbrudd

Ifølge barnepsykologer og forskning på tilknyttingspsykologi kan det få svært alvorlige konsekvenser for barns utvikling å bli skilt fra en primæromsorgsperson. Det kan føre til forsinket emosjonell og kognitiv utvikling, sorg, traumatisering og store tillitsvansker senere i livet.

Det griper inn i hverdagslivet og påvirker barnets fungering, relasjoner og fremtidshåp.

Psykologspesialist og medlem av Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg, Heidi Wittrup Djup, forteller om barn som blir syke av angst, spiseforstyrrelser og depresjon som følge av adskillelsen, og som etter hvert utvikler et sterkt sinne mot staten fordi den fratok dem det aller viktigste de hadde i barneårene.

Et sinne og en sorg som de ofte prøver å selvregulere med rus, alkohol eller andre destruktive mestringsstrategier senere i livet.

Barna blir ikke hørt

Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å bli hørt i saker som angår dem. Allikevel får barn svært sjeldent muligheten til å være til stede og forklare seg muntlig og direkte for de som skal avgjøre om forelderen skal utvises eller ei.

En forskningsrapport fra september i år viser at Utlendingsdirektoratet (UDI) aldri hører barn muntlig i utvisningssaker, og at klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) kun gjør det unntaksvis.

Rapporten viser også at det varierer om barn får uttrykke sine synspunkter skriftlig eller via andre representanter. I mange av sakene forskerne har gjennomgått fremkommer det ikke noen opplysninger om hva barna selv synes om saken eller hvordan utvisningen vil ramme barnet.

Dette er svært uheldig når vi vet hvor viktig det er å snakke med barna for å opplyse saken.

NOAS erfarer at når barnets situasjon blir grundig undersøkt av barnefaglig kompetanse og barnet får uttrykt seg, blir barnets beste i mye større grad belyst og kan være avgjørende for endret resultat i saken.

Regjeringen må handle

Hele tre fagrapporter som viser at Norge ikke ivaretar barns rettigheter i tråd med våre internasjonale forpliktelser, ligger nå på regjeringens bord. Den første ble gitt ut av NOAS og Redd Barna allerede i 2020. I etterkant har det kommet to rapporter til som viser at barna ikke blir hørt og at statens egne interesser ofte veier tyngre enn hensynet til barnets beste i disse sakene.

Et regjeringsoppnevnt utvalg og Fafo har gjennomgått praksis i utvisningssaker som berører barn i UDI og UNE.  Etter saksgjennomgang mener flertallet i det regjeringsoppnevnte utvalget at Norge kunne ha blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å ikke legge tilstrekkelig vekt på barnas beste i flere av sakene.

Regjeringen har all nødvendig informasjon og mer til for å gjøre noe med dette. Men til tross for løfter i deres egen regjeringsplattform om å styrke barnets beste og forslag på stortinget om å sette sakene i bero, lar de barna fortsette å leve i uvisshet og frykt.

I likhet med utvalget og flere av stortingspartiene, mener NOAS det nå haster å endre regelverket for å sikre at barnets beste får den betydningen Barnekonvensjonen krever. Utlendinger med barn i Norge bør som hovedregel bli ilagt andre reaksjoner enn utvisning for brudd på utlendingsloven.

Alternativer kan for eksempel være lengre ventetid før de får permanent opphold. På den måten kan staten reagere på lovbrudd, og samtidig ivareta barns behov og menneskerettigheter.

Still sakene i bero

For øyeblikket står 276 barn i fare for å måtte vokse opp uten mammaen eller pappaen sin.

Disse barna trenger politisk handling nå. Livet og fremtiden deres er avhengig at politikerne følger opp nå.

Nok en gang ber vi derfor regjeringen om å innføre nødvendige regelverksendringer som ivaretar barns menneskerettigheter og sørger for at de ikke straffes for foreldrenes feil.

Og inntil det er gjort, still sakene i bero!