I 2015 foretok UNHCR en kartlegging av situasjonen for statsløse i Norge. De kom med følgende anbefalinger som ennå ikke er fulgt opp av norske myndigheter:

• Det bør innføres en definisjon av statsløshet i norsk lovverk, slik den fremkommer i artikkel 1(1) i FN-konvensjonen om statsløses stilling av 1954. 
• Det bør etableres en særskilt prosedyre for identifisering av statsløse. 
• Det bør innføres en oppholdstillatelse for statsløse som vil sikre at deres rettigheter etter statsløshetskonvensjonen blir oppfylt.

Åtte år etter er dette fortsatt ikke på plass. Statsløse mennesker uten lovlig opphold opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd i Norge. De lever i skyggen av samfunnet uten rett til å jobbe, ta høyere utdanning, reise utenlands, gifte seg eller motta ordinær helsehjelp.

Flere land har for lengst innført egne prosedyrer for å vurdere statsløshet som grunnlag for oppholdstillatelse. Men til tross for at Norge var tidlig ute til å ratifisere konvensjonen om statsløses rettsstilling, er vi ikke en av dem.

FN-konvensjon om statsløses rettsstilling som Norge ratifiserte for nærmere 70 år siden, blir ikke etterfulgt i praksis.

NOAS har forsøkt flere saker for domstolen, men foreløpig er ingen sluppet inn til behandling av Høyesterett for en klargjøring av Norges forpliktelser.

Konsekvensen er at statsløse ikke får sin rettmessige beskyttelse etter våre internasjonale forpliktelser. De blir værende som statsløse i Norge – i et liv i limbo – år etter år.